En digital skolehverdag

ÅS/OSLO: Mye har skjedd siden fyllepenn og blekk ble benyttet i skolen og teknologien har fått en stor del av skoletiden. Selv om den digitale skolehverdagen gir store fordeler kan dette også være en ulempe for de svakeste elevene. Det hevder lærer ved Ås Videregående skole, Elisabeth Farstad.

– Det å ha teknologien forandrer jo hele undervisningssituasjonen. Da jeg arbeidet på Katta (Oslo katedral skole. red. anm) underviste jeg med kritt, tavle og lærebøker, og tok kopier avavisartikler slik at elevene kunne putte dem i permene sine. Nå kan jeg sette ting mer ryddig opp i Power pointer som kan gjenbrukes. Kommunikasjonen med elevene blir også bedre når jeg ikke trenger å stå og skrive på tavla med ryggen til klassen, forteller Farstad som blant annet underviser i Samfunnsfaglig engelsk og Norsk.

Læreren bruker mye tid selv på ny teknologi og har blant annet prøvd å bruke egen fagblogg og Facebook-side som elevene har kunnet benytte seg av. Lærebøkene sine egne nettsider blir også flittig brukt i Farstad sine timer. Teknologien gjør at timene blir mer varierte. 

- Men det er ikke først og fremst er variasjonen og underholdningsmomentet som gjør teknologien til en ressurs, men tilgangen til kilder og verktøy: ferske nyheter, ordbøker og oppslagsverk, intereraktive oppgaver på ulike nivåer, dokumentarfilmer, debattprogrammer, muligheten til å bygge opp kildesamlinger til elevne som ikke hadde vært mulig om alt skulle kopieres på papir.

Utfordring for de umotiverte

Selv om teknologien kan sprite opp vanlig tavleundervisning med bilder og bulletpoints mener Åslæreren at de svake og umotiverte elevene kan bli sittende igjen som taperne i den digitale skolehverdagen.

– Hvis man har vanskeligheter med å konsentrere seg er det lett å gå inn på sosiale medier istedenfor å følge med. Som lærer er det også vanskelig å vite hvem som følger med og hvem som holder på med noe helt annet. Teknologien kan på mange måter være en ressurs også for de svakeste, men bare hvis de får tett oppfølging klassestørrelsen gjør så tett oppfølging vanskelig, legger hun til.

Et hav av informasjon

Thomas Moen er ekspert i sosiale medier og arbeider i Dist. Han forklarer at de digitale verktøyene som Dropbox og Google docs gir unike muligheter med tanke på prosjektarbeid og delemuligheter.

– Med Google docs kan man arbeide sammen på samme prosjekt uten at man sitter i samme rom. Før måtte man bruke disketter for å forflytte filer. Nå kan man enkelt bruke drop box for å åpne dokumenter på forskjellige datamaskiner.

Når det gjelder «tidstyvene» Facebook og Twitter mener Moen at dette har blitt en stor del av vår kultur og at disse også følger med oss i skolehverdagen. Like vel mener SoMe-entusiasten (Sosiale medier) at Twitter også kan ha positive følger.

– Å følge inspirerende folk som deler interessante ting på Twitter gir en stor nytteverdi, så det kan man lære mye av, forklarer han.

Thomas Moen forteller også at man får et nærmere forhold til gode kilder.

Elisabeth Farstad ser også på den enkle tilgangen på kilder som noe positivt, men mange av elevene har problemer med å anvende det kildemateriale de får tilgang på.

– Fag som Norsk og Engelsk har ikke fått noe mindre pensum, likevel blir det nå stilt helt nye krav til kunnskaper om riktig kildebruk. Egentlig burde dette vært et eget fag eller kurs rundt den første uka i semesteret slik at alle har kjennskap til riktig bruk av kilder. Det er et hav av informasjon der ute, og det kan være vanskelig å finne frem, og ikke minst vurdere kvaliteten på kildene. Sensor på eksamen stiller også høyere krav til dette nå som elevene kan ta med kilder til eksamen.

Idioti å stenge nettet

Flere Osloskoler melder at de ønsker å stenge nettet i deler av skoledagen. Dette mener Elisabeth Farstad er idioti.

- Det å ha åpen bok-eksamen uten nett gjenspeiler ikke den teknologiske verden vi lever i. Eksamen burde ha en del der man kunne bruke absolutt alle hjelpemidler, også nett. Så kunne det vært en del uten noen hjelpemidler i det hele tatt, sier læreren.

Hun legger også til at åpen bok-prøve der man kan fiske frem det man trenger i dokumentmappen på dataen også kan bli en hvilepute for enkelte. 

- Selv om nettet gir oss tilgang på hele verden, trenger likevel elevene å tilegne seg egne kunnskaper og ferdigheter. Det må vi lære dem! Man må fortsatt kunne analysere og se de store linjene. Uansett hvor langt teknologien går må vi alltid kunne anvende kunnskapen på riktig måte. Det er lett å finne noe på nettet å gjengi, men det å kunne analysere må man fortsatt lære seg, avslutter hun.