Soons damelag i fotball er glade i treneren Frank Johnsrud. Med hans hjelp er de blitt et bra syverlag i Østfold krets. På bildet blir Johnsrud løftet av: Beate Uttuslien, Marianne Holm, Gry Jacobsen, Ann Øiahals, Bente Sefring, Elin Skaug, Line Larsen, Trine Westby, Siv Paulshus og Trine Strømnes. alle fOTO: OLE KR. TRANA

Kjøp bilde

Frank (75) gjør trener-comeback

Frank Johnsrud (75) la trenergjerningen på hyllen for 12 år siden, men da jentene i Soon trengte trener, var han ikke vond å be. Nå har 75-åringen gjort comeback.

Annonse

Mappen til Frank Johnsrud er alltid med. Jeg glemte den en gang, og da sa jentene at det var den verste treningen de hadde hatt, sier han. FOTO: OLE KR. TRANA

Kjøp bilde

Følg Østlandets Blad på Facebook:

Annonse

SON: – Jeg hadde holdt på som fotballtrener siden 1949, og syntes det var nok i 1996. Men da lederen av Soon IF spurte om jeg kunne trene damelaget i fjor vår, måtte jeg tenke litt på saken. Jeg sa at jeg måtte se en kamp. Jentene spilte syverfotball, og hadde syv spillere, og tapte stort, erindrer Frank Johnsrud og fortsetter: – Jeg ba om en prat med jentene etter kampen, og sa til dem at det jeg hadde sett var under lavmål, sier han og smiler.
Men jentene hadde råd. De kunne fortelle at de var mellom ni og ti jenter på trening, så de var mange nok.

SE FLERE BILDER HER!

Flere kom til

Siden jentene på laget insisterte på at de var flere på trening, valgte Frank Johnsrud å påta seg trenergjerningen.
– Det ble etter hvert ganske mange på trening. Vi var vel oppe i 18 stykker noen ganger, men etter hvert landet vi på en kjernegjeng på en 14 spillere, sier han.
Han var ikke uten erfaring som jentetrener.
– Faktisk har jeg trent en tre-fire jentelag, også, sier han.

Lang erfaring

Med 50 års erfaring som fotballtrener, har Frank Johnsrud mange gode minner.
– Jeg ble kretsmester selv med Soon IF smågutter i 1947. Men jeg ville så gjerne trene, og møtte opp på de treningen som fantes. Men da jeg kom på A-lagstrening fikk jeg beskjed om å komme tilbake om to år, erindrer 75-åringen.
I 1949 begynte han som trener i Soon IF. Det var mest de yngre lagene han trente, og da han valgte å gå til Moss FK som spiller i 1951 fortsatte han å trene ulike Soon-lag.
Opp gjennom årene har det blitt over 50 lag han har trent. Og det største øyeblikket kom som trener av Østfold krets G15/16 lag.
– Det første året jeg trente guttene, vant vi NM for kretslag. Og det er jeg veldig stolt av. Men jeg hadde noen flotte spillere som Erland Johnsen, Bent Skammelsrud og Karl-Petter Løken på laget, sier Johnsrud.

Annerledes

Johnsrud kan fortelle at det er annerledes å trene damelag kontra herrelag.
– Det er mer sosialt med damene. Men de er absolutt flinke til å trene, selv om de bør bli flinkere til å tøye ut, sier han med et smil.
– Man må finne et opplegg som gjør at jentene synes det er OK å trene. Men jentene skal ha skryt for treningsmoralen deres. Faktisk er det jeg som måtte sette grense her om dagen, da det var kaldere enn ti minus grader. Men regelen er å varme skikkelig opp, for så å spille fotball resten av tiden. Da slipper man å bli kald mellom øvelsene, forklarer han.

Leste bøker

Med et opphold på 12 år, har fotballen endret seg mye. Så selv om Johnsrud har B-trenerkurs, ville han oppdatere seg før han møtte på sin første trening.
– Jeg leste noen bøker, og fikk hjelp av daglig leder Morten Enersen til å sette opp et treningsopplegg. Han er for øvrig hjelpetreneren til laget, forklarer Johnsrud.

Hjerteoperert

I august ble Johnsrud hjerteoperert, og måtte være borte fra laget i noen uker.
– Jeg fikk byttet ut en hjerteklaff. Legen mente jeg fortjente en biologisk klaff, men jeg vet ikke om den er fra gris eller kalv. Men det spiller jo ingen rolle så lenge den fungerer, humrer fotballtreneren.
Mens Johnsrud var sykmeldt var det Morten Enersen som hadde ansvaret for laget.
– Og han gjorde en fremragende jobb. Vi spiller vanligvis etter fast mønster, men i en av kampene lå vi under, og Morten mente de burde prøve noe nytt. Og det endte med seier. Han er flink han Morten, mener treneren som gleder seg til hver gang han skal møte jentene sine.