Kulturveteran med gullpensjon

SON: Mandag har kultursjefen i Vestby gjennom 26 år ikke lenger kontor i rådhuset.
– Jeg har vært gullpensjonist i Vestby kommune i over ett år etter at jeg ble 67 i fjor. Akkurat som om ingen regnet med at jeg noen gang ville slutte.
– Det var ingen som sa at nå er det på tide at du pensjonerer deg, Birger. Jeg måtte selv gi beskjed om at karrieren er over. 2. mars er jeg pensjonist på ordentlig, sier kultursjefen. Fremdeles på sitt munnrappe nordnorske tonefall, som selv ikke et langt liv i østlendighet har lyktes å kue.

Fornøyd med hotellet

Han lener seg bakover i en myk sofa, slett ikke fra IKEA, i det nye spahotellet nede ved Sonskilen. Vurderer om han skal starte dagen som nyfrelst tedrikker eller ta den tradisjonelle syrekaffen. Velger tradisjonelt. Nikker go`morgen til den kulturhistoriske garntørka ute på Sauholmen.
– Jeg var sterk motstander av at hotellet skulle få beslaglegge en så verdifull kyststripe i Son. Men når hotellet står her, må jeg innrømme at det fyller viktige funksjoner for Son som turistmål.

Høydepunkter i kø

Noen formiddagstimer i selskap med Birger Hekkelstrand går raskt unna. Temaene er mange for en som har mye å se tilbake på, og ikke minst mye å se frem til. Vestby historielag, Son kystkultursenter, Vestby prestegård, modeller for kulturadministrasjon, Hølen bibliotek/postfilial, seniorsenteret, utsmykning av institusjoner, kommunens mange lag og foreninger, utgraving av kulturminner, kunstnerkommunen, turistkommunen, Wesselakademiet, den kulturelle skolesekken.
Kulturelle høydepunkter har stått i kø for kultursjefen. Fra mandag er det Ronny Fostervold Hansen som skal fronte kulturens utfordringer i Vestby.

Munchjubileet

– Hvordan møter du den store nedturen?
– Nedtur? ler han rått og spørrende.
– Her blir det ingen nedtur. Har fått en avtale med Vestby kommune om å jobbe som konsulent på timebasis. Du har hørt den om at det bare er kastrerte hannkatter som blir konsulenter... de gir bare råd, produserer ikke noe, humrer han lett i munnhulen.
– Det mest spennende prosjektet blir tilrettelegging av Munchjubileet våren 2010.
– ... men det er først i 2013 det er 150 år for malerens fødsel?
– Hvis formannskapet går inn for å være arrangementsansvarlig, starter markeringen i Vestby i 2010. Det var nemlig i 1910 Edvard Munch kjøpte gården Nedre Ramme i Hvitsten, som han beholdt livet ut.
– Munch trengte plass etter å ha gått seirende ut av konkurransen om Auladekorasjonene ved Universitetet i Oslo.

Skilting av historien

– Hvis alt går som det skal, står forhåpentlig også Munchgalleriet til Petter Olsen ferdig på Ramme gård i 2010. Det er fantastisk å tenke på at galleriet skal romme verdens største private Munch-samling.
Hekkelstrand bøyer seg fortrolig frem, som om B-gjengen i kunstverdenen sitter i sofaen bak og lytter. Presiserer at Munch-feiringen i Vestby er helt avhengig av samarbeid med sponsorer, foruten lag og foreninger i kommunen.
– Ingen tiltak blir satt i gang før de er fullfinansiert, sier han på kulturfornuftig vis.
Program for skilting av historiske bygninger og steder i Vestby er et annet konsulentoppdrag han tar med seg. Det skal være ferdig i løpet av våren. I tillegg skal han overlappe den nye kultursjefen en periode.

Vestby prestegård

– Hva ser du tilbake på med størst stolthet som kultursjef?
Lang tenkepause bak gråskjegget. Overraskende lang for konversasjonsfenomenet.
– Kommunens kjøp av Vestby prestegård, kommer det.
– Min visjon var at vi skulle få en identitetsfaktor i Vestby. At vi samtidig også fikk på plass Son kystkultursenter, gjorde at vi slapp den store tautrekkingen mellom nord og syd i kommunen.
– Og så er jeg stolt over at Vestby kommune er veldig raus når det gjelder tilskudd til lag og foreninger. Mye mer raus enn kommuner flest. Og det synes jeg er helt riktig. Lag og foreninger er jo ryggraden til det sosiale livet i en kommune.

Kunstformidler

– Hvordan er ditt eget kulturforbruk?
– I embeds medfør opplever jeg mange kulturuttrykk. Men jeg har et sterkt forhold til bildende kunst, har alltid drevet med kunstformidling.
– Derfor er det litt sårt når lokale profesjonelle kunstnere går ut og mener at byråkrater ikke skal ha synspunkter om kunst, sier kulturbyråkraten. Som har jobbet med den årlige høstutstillingen til Lions Club i Vestby i mange år. Det er for øvrig den største kunstutstillingen i regionen.
Han er tydelig på det meste. Også når det gjelder hva han har kastet bort mest tid på.
– Jakten på noe som ikke eksisterer: Follo-identiteten.