– Disse bilene med magneter under koster flesk i brukthandler, opplyser Marit Solli ved Follo Museum.
På jakt i en nedlagt skole
Follo Museum har vært på loftet til nedlagte Son skole. Der fant de litt av hvert.
Marit Solli og kollegene ved Follo museum håper at noen andre kan fortelle mer om disse strømaggregatene.
Disse veggplansjene mener Marit Solli må være fra unionstida. De er opprinnelig svenske.
Heller ikke den gang da var det juksemuligheter ved valgurnene. Disse tre er godt forseglet.
Med slitne Egner-bøker utstilt på tavla, har skolehjørnet en egen aura av gamledager over seg.
Følg Østlandets Blad på Facebook:
SON: Inntil i fjor lå de tilårskomne gjenstandene trygt på loftet til Son skole. Nå er de børstet støv av, og står på utstilling i Son kystkultursenter.
Ukjente historier
Dette er ting som museet gjerne vil ta vare på, sier Marit Solli som jobber ved Follo Museum. Noe tema for utstillingen er det ikke; her er det godt og blandet.
– Dette er pedaldrevne, bærbare strømaggregater etter tyskerne fra krigen, og en gammel båre, forteller hun, og viser frem de ærverdige dingsene, som for lengst har gjort jobben sin. Historiene bak tingene er imidlertid ukjent, kan Solli fortelle.
– Hvis noen vet noe om disse strømaggregatene, hører jeg veldig gjerne fra dem, sier hun.
Gode, gamle dager
Det komplette utstyret fra gamle Son Kino står der også til allmenn skue; en fremviser og en høyttaler, tilsynelatende i god stand.
– Det var oppegående på 50-tallet, smiler Berit Solli.
Kanskje det var nettopp denne fremviseren som viste innbyggerne i Son Singin` in the rain, Ben-Hur og andre filmer som var populære på femtitallet? Ved siden av kinoutstyret står en kaffekjele som er elefantastisk diger sammenlignet med dagens ørsmå presskanner.
– Dette er en ekte misjonskjele. Størrelsen på den sier noe om oppmøtet, smiler Marit Solli.
Ikke første skoledag
Tysk utstyr fra krigen, en misjonskjele og utdatert kinoutstyr er ikke det eneste som står utstilt. I den andre enden av utstillingsrommet står det skoleutstyr, hentet ut fra en svunnen tid. En blå ransel henger fra en gammel trestol; på en pult ligger kladdebøker, to av dem oppslått. Rader av pertentlig løkkeskrift lyser opp fra sidene, og vitner om en sans for gode verdier; “Hvor der er hjerterom der er husrum”, og «Vis mig ærefrykt for foreldre hos et folk, og jeg vil spå det et langt liv. E. Leier.»
Ferske brød og vafler
I tillegg til å få inn litt kultur fra et nedlagt skoleloft, kan du også kjøpe ferske brød og vafler ved kystkultursenteret. Hver helg bakes det i Jostushuset, og mens ØB er på besøk står 13 runde, lysebrune godsaker i ovnen og sprer sin velduft. Dette må da lokke besøk til kystkultursenteret?
– Ja, det er veldig mye folk innom. Disse husene ligger midt i sentrum, og det går mange forbi. Velduften lokker folk, det samme gjør røyken fra den gamle ovnen. Når jeg røyklegger Son, da baker jeg i Jostushuset. Folk lurer på om det brenner noe sted, smiler Marit Solli.
