Gå til sidens hovedinnhold

Å tale med én tunge

I 2015 signerte Norge Parisavtalen og lovte med det å gjøre det som må til for å nå 1,5-gradersmålet. Tenk om Norge kunne møte resten av Paris-gjengen å si: «Kom igjen, folkens, vi har lagt om kursen – bli med dere også.»

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Alarmklokkene er øredøvende og bevisene er uomtvistelige. Klimautslippene fra forbrenning av fossilt brensler og avskoging kveler planeten vår og utgjør en umiddelbar trussel for millioner av mennesker,» sier António Guterres, FNs generalsekretær. Og ikke bare for menneskene, vil jeg legge til: Planetens artsmangfold og sinnrike økosystemer vil forandres for alltid, eller utraderes av stadig flere oversvømmelser, tørke eller skogbranner. På grunn av oss mennesker.

Norge redder ikke verden alene. Det er det ingen som gjør. Likevel har det noe å si hva vi gjør.

For all positiv samfunnsendring kommer som resultat av at mange nok gjør noe, lar handling følge ord og snakker med én tunge. Det er veldig mye mer effektivt å oppfordre andre til å slutte med klimagassutslipp hvis vi selv rydder opp i egen bakgård. Ett eksempel på et svært betydningsfullt tiltak vi kan bidra til internasjonalt er å støtte Joe Bidens ønske om et oljemoratorium for Arktis. I dag er Norge innbitte motstandere av dette, fordi vi har fristende oljereserver i Barentshavet.

Jeg tror at vi i tiårene fremover vil se en avkarbonisering av verdenssamfunnet, men jeg forventer som alle andre at det vil gå for tregt. Målet må likevel være å få det til å skje så fort som mulig, slik at de katastrofale følgene av klimaendringer blir så lite katastrofale som mulig. Vi må sette alle kluter til for å nå best case scenario. Jo mer helhjertet vi prøver, dess bedre vil det gå. Det blir dessuten tydeligere og tydeligere at norsk olje og gass ikke er en økonomisk gullgruve i fremtiden, selv om det har vært det i fortiden.

Så la oss tørre se oss selv i speilet igjen, før vi deretter møter blikkene til alle våre små og store søsken i resten av verden, taler med én tunge, og med ord og handling viser at signaturen på Parisavtalen er verdt mer enn blekket på papiret: Å bygge velstand på klimagassutslipp og materielt overforbruk hører fortiden til. Vi skal slutte å lete etter olje og gass, vi setter en sluttdato for utvinning, og vi bruker hjernekraft og investeringer på å skape et fornybart, naturvennlig velferdssamfunn som ikke bare sikrer vår egen generasjon livskvalitet, men også alle generasjonene som kommer etter.

For det er det som står på spill. Og det haster.


Kommentarer til denne saken