ØST POLITIDISTRIKT: For få dager siden bidro Nettpatruljen i Øst politidistrikt til at 14 kontoer på Snapchat ble stengt. Årsaken var at de ble brukt til å selge og kjøpe narkotika.

– Selgerne tar bilder av det de har på «menyen» og sender til kundene sine. Deretter avtaler de produkt, pris og møtested. Overleveringen kan skje på vei hjem fra skolen. Vi kjenner til ungdommer ned i 14-årsalderen som bruker narkotika. Det er ingen tvil om at salget øker når tilgjengeligheten øker, konstaterer politioverbetjent og patruljens faglige leder, Jostein Dammyr til Halden Arbeiderblad.

Bruker ulike symboler

Nettpatruljen i Øst politidistrikt så dagens lys i mai 2019 som et ledd i Politidirektoratets innsats for å styrke politiets tilstedeværelse på Internett.

Fire tjenestemenn har nettet som sitt arbeidsområde, og i tillegg til å administrere Facebook-sidene og Messenger-kontoene til Øst politidistrikt, Politiet på Romerike og Politiet i Follo og Østfold, samler de informasjon fra kolleger og tips fra innbyggere når det gjelder forebyggende virksomhet på sosiale medier spesielt og på nettet generelt.

– Rykter om hvilke kontoer som selger narkotika på Snapchat, sprer seg raskt. Et kjennetegn er at kontoene merkes med symboler som indikerer at det er en salgskanal, sier Dammyr.

Symbolene kan være sjokoladeplate, som er vanlig for hasj. Løvblad pleier å bety marihuana mens sukkertøy og pilleform kan være MDMA eller ecstasy.

– Vi tar grep når vi får tips

Aktiviteten på de 14 kanalene som Nettpatruljen rapporterte inn til Snapchat, var lav. Derfor ble det ingen straffeforfølgelse fra politiet i denne omgang, men Snapchat stengte kontoene for å hindre videre salg.

– Det er krevende for politiet å etterforske saker av denne typen, men når vi får tips, tar vi grep. Ved å stenge salgskanaler gjør vi det vanskelig for selgerne fordi de må opprette nye kontoer og etablere nytt nettverk for å fortsette virksomheten, sier politioverbetjenten.

Politiet kan finne mye nyttig informasjon i en beslaglagt telefon, men med begrensede ressurser må man prioritere.

– Så langt det lar seg gjøre kontakter vi foreldre og sier ifra når vi finner kontaktinformasjon til unge personer på telefoner til selgere vi har pågrepet. Mange blir overrasket når vi forteller at ungdommen deres har kjøpt narkotika, forteller Dammyr.

FAKTA: Snapchat

  • Snapchat er en mobilapplikasjon (app, journ.anm.) for deling av foto og video utviklet av en gruppe studenter ved Stanford University, og ble offisielt utgitt i App Store i september 2011.
  • Ved hjelp av denne tjenesten kan brukerne ta bilder, spille inn video, dele historier, legge til spesialeffekter (tekst og tegning), og sende sine bilder eller videoer til en egen kontrollert liste over mottakere.
  • Bildene og videoene som blir sendt, blir kalt for snaps.
  • Levetiden på snaps som blir sendt, bestemmer avsenderen selv. Etter valgt tidsgrense vil bildet eller videoen bli slettet fra mottakerens enhet og selskapets servere.
  • Om mottakeren tar skjermbilde av snappen, blir avsenderen varslet.
  • Aldersgrensen er 13 år.

Kilde: Wikipedia (Wikipedia-artikkelen ble sist redigert 23. oktober 2019)

– Vi dekker et behov

Læringskurven har vært bratt de første seks månedene i Nettpatruljen, og den faglige lederen er klar på at han og kollegene lærer mens de prøver og feiler.

– Men det er ingen tvil om at vi dekker et behov blant folk. Vi besvarer i snitt to-tre meldinger på Messenger hver dag, og hittil har vi kommunisert med innbyggerne i Øst politidistrikt i over 300 meldinger, sier Dammyr.

Han understreker samtidig at det fortsatt er 112 som gjelder ved akutte situasjoner.

– Nettpatruljens tilstedeværelse på Messenger og Facebook erstatter ikke nødnummeret, og Messenger er heller ikke «politisikker». Dessuten svarer vi ikke på kveldstid – ennå. Vi jobber med å utarbeide en ny turnus fra nyttår som gir oss delvis bemanning på kveldstid, sier Dammyr.

– Foreldre og ungdommer må prate sammen

Dialogen på Messenger foregår for det meste med voksne personer. Et typisk tips kan komme fra en bekymret forelder som har snappet opp noe i samtale med sønnen eller datteren. Et annet tips kan være en skjermdump med tekst eller bilde. Slike puslebiter fra et helt politidistrikt gir Nettpatruljen en pekepinn på hvor de bør sette inn støtet.

– Et viktig bidrag til arbeidet vårt er at foreldre prater med ungdommene sine om nettvett. Det er også hovedfokuset vårt når vi holder foredrag på foreldremøter. Pekefingeren fungerer sjelden overfor ungdommer. Trusler om å bli fratatt telefonen virker mot sin hensikt, understreker Dammyr.

Han mener at foreldre heller bør oppmuntre de unge til å komme til dem dersom de får problemer av ulike slag.

– Ungdommer som mister kontrollen over et nakenbilde, blir presset eller truet, eller sliter på andre måter, trenger støtte, omsorg og trøst. Si at de kan komme til dere selv om de har gjort noe de ikke får lov til, og at dere ikke skal bli sinte på dem. Man kommer mye lenger med den holdningen enn at ungdommene skal være livredde for å miste telefonen fordi de har dummet seg ut, sier politioverbetjenten.

– Vi vil utgjøre en forskjell

I tillegg til å tørre å være åpne med foreldrene sine, håper Dammyr at flere unge finner veien til politiet via nettet.

Politiet satser enn så lenge på Facebook som sosial arena på nett. To virkemidler som politiet vet fungerer på det voksne publikummet der, er humor og følelser. Det er ikke nødvendigvis en suksess overfor de unge.

– Barn og ungdommer er for det meste på Instagram og Snapchat, og vi følger utviklingen og vurderer hva vi skal gjøre videre for å treffe ungdommer der ungdommene er på nett. De liker å bli behandlet som voksne, og det er en vanskelig øvelse å være morsom uten å bikke over til å bli barnslig, sier Nettpatruljens leder.

Han håper at arbeidet som han og kollegene legger ned, skal gjøre en positiv forskjell.

– Det er vanskelig å være ung i dag. Vi håper vår tilstedeværelse kan bidra til at det ikke blir vanskeligere, sier Jostein Dammyr.