Ahus-ansatte truer med å slutte

Fraråder flytting: Barnelege Christopher Inchley er tillitsvalgt for overlegene ved barne- og ungdomsklinikken (BUK) på Ahus. Foto: Tom Gustavsen

Fraråder flytting: Barnelege Christopher Inchley er tillitsvalgt for overlegene ved barne- og ungdomsklinikken (BUK) på Ahus. Foto: Tom Gustavsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Tross sterke advarsler fra både tillitsvalgte og ansatte, har Ahus-ledelsen vedtatt å flytte barnemottaket og at barne- og ungdomsklinikken må gi fra seg åtte senger til voksne pasienter.

DEL

ROMERIKE: – Vi har advart mot flyttingen fordi vi er bekymret for at de sykeste barna skal få et dårligere helsetilbud, sier Christopher Inchley, tillitsvalgt for overlegene ved barne- og ungdomsklinikken (BUK) til rb.no.

Flytting koster 4,8 mill.

Bakgrunnen for omorganiseringen ved BUK er kapasitetssituasjonen ved Ahus og utfordringene med korridorpasienter som følge av høyt belegg. Sykehuset trenger blant annet økte arealer til døgnpasienter.

Tirsdag vedtok ledergruppa derfor å flytte barnemottaket fra BUK-fløyen i enden av sykehusets glassgate – og dermed bort fra den såkalte akuttsøylen rett ved akuttmottaket.

Fra 1. november skal barnemottaket flyttes til et sengetun to etasjer opp og samlokaliseres med infeksjonsposten for barn i 4. etasje, for på den måten å avgi arealer til bruk for annen virksomhet.

Barnemottaket må i tillegg avgi åtte sengeplasser til sykehuset for øvrig.

Flyttingen av barnemottaket krever en ombygging som er beregnet å koste 4,8 millioner kroner, ifølge Ahus-ledelsen.

OLørenskog: Aage Karsten Huseby (lege ved Ahus) uttaler seg om kapasitetsproblemer ved sykehuset.

OLørenskog: Aage Karsten Huseby (lege ved Ahus) uttaler seg om kapasitetsproblemer ved sykehuset. Foto:

Mister viktig personell

Christopher Inchley viser til at det nye sykehuset ble bygget nettopp med tanke på at akuttfunksjonene skulle være i nærheten av hverandre, slik at de sykeste pasientene skulle sikres rask avklaring og behandling.

– Barnemottaket er bygget opp gjennom mange år og har fungert veldig bra. Det at mottaket har vært en del av akuttsøylen, har bidratt til god flyt og effektiv sortering av pasientene – med kort vei for de sykeste barna til for eksempel CT og røntgen. Nå blir det lengre avstander og mer uoversiktlig, konstaterer barnelegen.

Han viser til at flere avdelinger som jobber med de sykeste barna – deriblant traumeteamet, akuttmottaket og ambulansetjenesten – har advart mot den løsningen sykehusledelsen har valgt.

– Vi opplever det som nå skjer som et sjansespill – også fordi vi nå risikerer å miste viktig personell. Flere ansatte har sagt at de ikke vil jobbe her dersom omorganiseringen blir gjennomført, fordi de frykter at det vil gå ut over den spesialiseringen vi har jobbet så lenge for å få til og at de heretter i større grad vil jobbe på en ordinær post. Noen har allerede søkt andre jobber, sier Inchley.

Han konstaterer at ledig kapasitet er bakgrunnen for at BUK må avgi arealer.

– Vi har vært flinke til å sortere pasienter, slik at det bare er de som trenger det aller mest som får sykehusinnleggelse – og dermed har vi hatt færre pasienter innlagt. Det føles ikke spesielt motiverende at dette nå fører til at vi må gi fra oss åtte senger, svekke vår egen kapasitet og dermed forhindre en utvikling av helsetilbudet til barn og ungdom i vårt opptaksområde, sier Christopher Inchley til Romerikes Blad.

Frykter for beredskapen

Barne- og ungdomsklinikken ved Ahus er blant landets største barneavdelinger, og ifølge sykehusets egen nettside er over 95 prosent av innleggelsene akuttpasienter som tas imot nettopp i barnemottaket.

Romerikes Blad har fått flere henvendelser fra Ahus-ansatte som frykter redusert pasientsikkerhet og svekket beredskap rundt de sykeste barna som følge av at barnemottaket flyttes og må avgi sengeplasser.

Hovedtillistvalgt for overlegene ved Ahus, Aage Karsten Huseby, bekrefter at han har fått flere bekymringsmeldinger knyttet til flyttingen av barneakuttmottaket.

– Det har vært mange runder på dette, og som tillitsvalgte har vi vært involvert i prosessen og kommet med våre synspunkter og innspill. Ansatte ved BUK viser til at sykehuset ble bygget for å ha et stort opptaksområde for barn, og ønsker fortsatt å være tilknyttet akuttsøylen ved akuttmottaket, fastslår Huseby.

Han sier legeforeningen har støttet synspunktene til de tillitsvalgte ved BUK i prosessen.

– Barne- og ungdomsklinikken har jo en prioritet på Ahus. De har gode faglige argumenter for å være der de er, og de trenger plassen. Samtidig er det stort påtrykk fra andre avdelinger, og vi har også forståelse for at andre trenger plass, sier Aage Karsten Huseby.

– Vi har valgt det beste alternativet

Sykehusdirektør Øystein Mæland sier han forstår reaksjonene fra de ansatte, men at det var tvingende nødvendig å finne andre løsninger.

– Man kan godt forstå ønsket til de ansatte om at ting skal fortsette å være som de var, men i den situasjonen sykehuset befinner seg i nå, var ikke det et alternativ, sier Mæland til Romerikes Blad.

– Vi trenger areal

Til tross for de sterke reaksjonene fra de ansatte på endringene som nå gjøres ved barne- og ungdomsklinikken (BUK) på Ahus, påpeker sykehusdirektøren at forslaget som nå er vedtatt støttes av ledelsen ved BUK.

– Ulike forslag har vært vurdert, og det har vært ulike oppfatninger rundt hva som den beste måten å gjøre det på. Den løsningen som er valgt bygger på en klar anbefaling fra ledergruppen i barne- og ungdomsklinikken og ivaretar pasientsikkerheten på en god måte.

Sykehusledelsen sluttet seg til anbefalingen tirsdag, og frigjør dermed åtte sengeplasser som skal styrke sykehusets totale sengekapasitet og bidra til å fjerne korridorpasienter.

– Vi ser at BUK over lengre tid ikke har hatt bruk for den kapasiteten de har arealer og sengeplasser for, og derfor vil vi bruke de arealene for å styrke sykehusets totale kapasitetsbehov, sier Mæland.

– Endringene har møtt sterk motstand. Hvorfor har ledelsen valgt å trosse advarslene fra ansatte og tillitsvalgte?

– De tillitsvalgte har deltatt i prosjektet hele veien og har ønsket andre løsninger som av ulike grunner ikke var gjennomførbare. Utgangspunktet er at vi trenger mer areal. Da er det kun løsninger som sikrer det som er aktuelle. Det har vært tvingende nødvendig å se etter løsninger som gjør det mulig å disponere et areal som per i dag er ubrukt. Vi sto igjen med to alternativer, og den faglige vurderingen gjorde at vi nå har valgt det beste alternativet, sier han.

– Barnemottaket ble bygget vegg-i-vegg med akuttmottaket fordi nærheten var viktig. Er ikke dette viktig lenger?

– Det er fortsatt ikke langt fra akuttmottaket til barnemottaket. De alvorlig syke barna som krever rask akuttbehandling skal fortsatt behandles i akuttmottaket, akkurat som i dag, sier Mæland.

– Krevende i høysesong

Ahus slår imidlertid selv fast i saksutredningen at det er liten tvil om at en reduksjon i senger i BUK «vil være krevende, spesielt i høysesong», at det på noen områder vil medføre en mer krevende logistikk enn i dag, og at det vil redusere fleksibiliteten i BUKs drift både på kort og lang sikt.

– Er dere sikre på at pasientsikkerheten for de sykeste barna blir like godt ivaretatt?

– Ja, hvis ikke hadde vi ikke gjort dette. Det har vært et vesentlig hensyn i hele saken, og vi har gjort grundige vurderinger før vedtaket ble fattet. Vi vil også se på hvilke tiltak som er nødvendige for å veie opp for eventuelle ulemper som følge av vedtaket, og med pasientsikkerheten i sentrum, sier Mæland.

 

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken