Arbeidet med det psykososiale miljøet i grunnskolen

Av

Arbeid med det psykososiale miljøet i skolene er et enormt viktig arbeid, skriver Utdanningsforbundet i Ås.

DEL

MeningerI den seneste tiden så har mobbing i Ås-skolen vært en sak i lokale og sosiale medier. Arbeid med det psykososiale miljøet i skolene er et enormt viktig arbeid. At elevene trives og har det bra på skolen, er helt grunnleggende for deres utvikling og læring. Dette er også et svært komplekst arbeid for skolene og det er behov for et edruelig blikk på selve mobbebegrepet. Det finnes en tydelig stemme i det offentlige rom som søker å redusere enhver mobbesak til et spørsmål om å avdekke ondskap og å utmåle straff. Dette er en ødeleggende forenkling.

Mobbing er sammensatt, og selve begrepet er så forslitt og mangesidig at det nærmest er ubrukelig for å kunne gi et presist virkelighetsbilde. Mobbing er forbundet med utprøving, redsel for utestenging og utenforskap, gruppepress og usikkerhet. Ikke sjelden alternerer mobberen i rollen som mobbeoffer. Hvis man spør seg hvorfor disse mønstrene oppstår, kan man kaste et blikk på underholdningstilbudet rundt oss. Mange reality-serier for eksempel, har intrigering og mobbing som konfliktskapende drivkraft. Mobbing er et samfunnsproblem, ikke bare et skolefenomen. Men, skolen er fellesarenaen der problemet kan forebygges.

Psykolog Erling Rognli skrev i en kronikk for noen år siden: «Mobbing er ikke noe fremmed. Det er oss. Mobbing er ikke en uheldig sykdom som har kommet utenfra. Det er noe av det dårlige i oss mennesker, at vi er slemme med hverandre. Det ligger delvis i oss fra naturens side, og vi må hele tiden jobbe med å oppdra ungene våre til å bli skikkelige folk».

Skolen har et samfunnsmandat som gjør at man ikke kan forholde seg til enkle forklaringsmodeller som reduserer en kompleks virkelighet til spørsmål om forbrytelse og straff. Mandatet omfatter også mobberne. Skolen skal prøve å lære barn forskjellen mellom mobbing og vilter lek, og det er skolens ansvar å lære barn å se og inkludere den som står utenfor.

Når man trer inn på dette feltet er risikoen til stede for å gjøre feil. Det er vanskelig å tenke seg et mer sensitivt område enn mobbeproblematikk blant barn og unge. Lærere og skoleledere i Norge lider under at det i dagens mediafølsomme mobbeklima ikke gis rom for feil. I påfallende mange enkeltsaker som har kommet i offentlighetens søkelys i Norge i senere tid, er ikke klagemålet mot skolen at den ikke gjorde noe, men at den ikke gjorde det riktige. Hva som var «det riktige» kan imidlertid bare forstås i ettertid, og av og til heller ikke da. Historisk er skolen først og fremst belastet med unnlatelsessynder på mobbeområdet. Man handlet ikke når man burde ha gjort det. Redsel for å gjøre feil kan føre til handlingslammelse, og skolen trenger derfor politisk ryggdekning i sitt arbeid for å avdekke, stoppe og forebygge mobbing – herunder også «retten» til å gjøre ærlige feil. I dag er tendensen at ryggdekningen uteblir hvis enkeltsaker ender i konflikt.

Utgangspunktet for alle undersøkelser i konkrete mobbesaker er mobbeofferets egen opplevelse. Men for en ansvarlig voksenperson vil det av og til være nødvendig å korrigere deler av elevens eller foresattes virkelighetsbilde, basert på det undersøkelser har avdekket. Dette handlingsrommet synes imidlertid å være noe begrenset i dagens klima. Lærere og skoleledere i Norge opplever at enkelte foresatte krever retten til å diktere både virkelighetsbeskrivelse og tiltaksplan, i strid med skolens vurderinger. De opplever også at det politiske nivået i kommunen er svært følsomt for foresattes krav.

Paragraf 9A i Opplæringsloven er skjerpet med hensyn til skolenes handlingsplikt. Det er riktig og nødvendig. Men det er like nødvendig at skolene opplever å ha ryggdekning og handlingsrom til å gjøre en god jobb på et følsomt og svært viktig område.

Hovedutvalg for oppvekst og kultur i Ås vedtok i møtet 18.01.17 «Handlingsplan for et godt psykososialt miljø for skoler og SFO i Ås». Handlingsplanen er et overordnet dokument som skal sikre det systematiske arbeidet med det psykososiale miljøet. Planen trådte i kraft for skoler og SFO fra 01.08.17 og er førende for skolenes lokale handlingsplaner. Planen er utvidet til også å omfatte de kommunale barnehagene i Ås fra 01.08.18. Handlingsplanen er utarbeidet av Pedagogisk innsatsteam ved Ås pedagogisk-psykologisk senter (PPS), i samarbeid med kommunalsjefen. Rektorer og øvrige skoleledere har vært involvert i prosessarbeidet med å utvikle planen. Den enkelte skole i Ås arbeider kontinuerlig med sine lokale handlingsplaner.

Skolene trenger tillit, støtte og handlingsrom til dette svært viktige og komplekse arbeidet – i et nært og godt samarbeid med foresatte, samarbeidsinstanser og politisk/administrativt nivå.

For Utdanningsforbundet, som profesjonsorganisasjon, er det arbeidet som foregår på skolene essensielt – vi vil være en støttespiller.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags