Maskinen bare går...

MYSTISK: Reidar Finsruds "Perpetuum Mobile". En mystisk maskin, og et kunstverk som det ligger 12 års lek og forskning bak. Så vel forskere som menigmann valfarter til Drøbak og Billit for å ta den i øyesyn. FOTO: BJØRN CATO WIIG

MYSTISK: Reidar Finsruds "Perpetuum Mobile". En mystisk maskin, og et kunstverk som det ligger 12 års lek og forskning bak. Så vel forskere som menigmann valfarter til Drøbak og Billit for å ta den i øyesyn. FOTO: BJØRN CATO WIIG

Av
Artikkelen er over 11 år gammel

28 april 1996 klokken 05.45 startet Reidar Finsrud opp sin selvkonstruerte "Evighetsmaskin" i Billit rett utenfor Drøbak. I dag, 11 år senere, går den mystiske maskinen fortsatt.

DEL

FROGN: Tar vi en spiseskje Mac Gyver, to spiseskjeer Petter Smart, en diger dæsj med Rembrandt, og rører dette godt sammen med noen hemmelige ingredienser, hva får vi da? Noe som ligner på multikunstneren og oppfinneren Reidar Finsrud!
Svisj-klakk… svisj-klakk stor metall kule går sin runddans på en sirkelformet bane. En metallisk lyd oppstår hver gang kulen passerer over skjøten på skinnegangen. Kulen går rundt og rundt uten tilførsel av energi.

Til evig tid?

Multikunstneren Reidar Finsrud viser rundt i sitt galleri ved Drøbak. Foreldrenes landhandel er for lengst utvidet og omgjort til kunstgalleri og verksted. I bakgrunnen hører vi lyden av det vi egentlig har kommet for å se: Finsruds evighetsmaskin, kunstverket: "The Art of the impossible".
Kunstneren er en blanding av Reodor Felgen og Leonardo da Vinci, og har realisert en av renessansekunstnerens mange drømmer: Han har laget en Perpetuum mobile - en maskin som aldri slutter å gå uten tilførsel av energi. Maskinen er plassert i et hvelv i kjelleren, inne i et glassmonter. Hvelvet er så solid at det ifølge Finsrud er et av de få i Norge som er godkjent for oppbevaring av Norges kronjuveler!

Hva er hemmeligheten?

Finsrud har en avslappet holdning til besøkende som vil avsløre maskinens hemmeligheter. Noen har spekulert i skjult drivkraft. De tre pendelene som henger ned fra maskinens øvre del, bidrar til å styre hellingen på den sirkulære skinnegangen, og skjult tilførsel av energi til systemet kunne for eksempel skje ved at disse pendelene ble påvirket av et elektromagnetisk felt? Men dessverre så holder ikke den teorien. Det er en forholdsvis tung kule som ruller rundt på skinnegangen, og konstruksjonen er forholdsvis spinkel. Vi ser at det er betydelige krefter i sving! Hvis det ikke er skjulte magnetfelt, hva kan det være da?

Forstår det ikke selv.

Det letteste er selvfølgelig å spørre oppfinneren selv, men heller ikke han kan gi noe helt klart svar.
- Jeg er ikke helt sikker på om det er magnetfeltet langs linjen, eller konstruksjonen på toppen. Jeg har bygget så mange maskiner som har satt forskere ut av spill, sier Finsrud, og utdyper sin prøving og feiling med Perpetuum Mobile:
-Jeg eksperimenterte en tid med todimensjonale maskiner, men fant ut at det ikke har noe for seg. Jeg har også gjort mange eksperimenter med pendler og magnetisme i forstudiene til "The Art of impossible".
-Bruker du elektromagneter til å påvirke pendlenes bevegelse?
-Nei, overhodet ingen elektromagneter. Det var et forskerteam her fra Belgia, med alskens måleinstrumenter, og de forlangte at hovedstrømmen til huset skulle slås av. Huset ble stummende mørkt, men maskinen gikk!
For øvrig er det multikunstnerens bestemte oppfatning at det er tre ting man aldri skal gi seg ut på å dissekere: Jesus, julenissen og en Perpetuum Mobile som går!

Mystisk, mytisk – og nyttig

Oppfinneren har lansert sin egen læresetning: Alle bevegelser til fordel for rotasjonsretningen er gratis. Og med et tillegg: En bevegelse som er til hinder for rotasjonsretningen, koster like mye som den andre er forbanna gratis.
-Rent tankemessig er det mange maskiner som funker. Hjulet med vekter som stikker lenger ut på den ene siden, er en klassiker. Men i praksis blir det noe annet. Tiden må inn i bildet. De fleste evighetsmaskinkontruktører har ikke tatt med den i det hele tatt, påpeker Finsrud.

Antigravitasjon.

-Folk ler når de hører det, men faktum er at amerikanerne forsker på dette, påpeker han.
-Hvis du klarer å bygge en maskin som henter ut energi fra hittil ukjente kilder, om det er månens kraft eller noe annet, og som staten ikke kan ta ut og selge eller legge avgift på. Ja, da er du en dau mann i morra, hevder Finsrud!
At han fortsatt er iblant de levendes tall, burde være et bevis på at hans maskin ikke er noen Sareptas energikrukke. Det innrømmer oppfinneren gladelig:
-Mange har sagt at jeg burde bygge den dobbelt så stor og hente ut kraft fra den. Det har ingen hensikt, du kan ikke hente ut noe kraft ifra denne maskinen.
-Så hvilken hensikt tjener den egentlig?
-Slik den nå står, er maskinen mystisk og spennende, og får folk til å tenke og lure. Derfor har det ingen hensikt å avmystifisere den. Jeg ønsker å beholde maskinens mystiske kraft, proklamerer Finsrud.
-Dette er en maskin som utløser tanker, og som ikke stopper videre forskning. Mange har brukt mye tid og energi på Perpetuum Mobile og aldri nådd målet. Men disse kreative menneskene har kommet opp med mange andre ideer som har blitt til nyttige oppfinnelser. Deres arbeide har ikke vært bortkastet.





Artikkeltags