Med vandrestav til Santiago

Bok av kjærlighet: – Jeg har skrevet boken av kjærlighet til landskapet, kulturen og menneskene langs pilegrimsleden.

Bok av kjærlighet: – Jeg har skrevet boken av kjærlighet til landskapet, kulturen og menneskene langs pilegrimsleden.

Artikkelen er over 9 år gammel

– Pilegrimsvandringen har satt større spor enn jeg noen gang hadde trodd. Det er rett og slett en renselse for sjelen å gå ute fra soloppgang til solnedgang.

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

ÅS/SANTIAGO: Jóna Hafdis Einarsson, utflytter fra Ås til Oslo, har realisert det som mange bare drømmer om. Hun har fullført pilegrimsvandringen fra Le Puy-en-Velay i Frankrike til Santiago de Compostela i Spania. 1500 kilometer fordelt på 53 dager sammen med ektefellen Fons Brusselmans. De gikk hver eneste dag, om det regnet aldri så mye.
Pilegrimsvandringen er for så vidt ingen historisk begivenhet ettersom den første pilegrimen fulgte denne leden allerede i år 950. Men det er første gang det er skrevet en bok på norsk om denne mest kjente pilegrimsleden, som følger en av de fire hovedrutene fra Frankrike til Santiago de Compostela.

53 dager, 53 kapitler.

"Jesu døtre og andre usannsynligheter" (forlaget Kolofon) er tittelen på boken, som er delt inn i 53 kapitler, like mange som antall dagsetapper fra start til mål ved den mektige katedralen i Santiago.
Boken inneholder beskrivelser av eukalyptusduft, verkende gnagsår, løvtrærnes velsignende skygge, det kuperte terrenget fra starten, slettene i Spania, steinkirken som ga ly for regnet og små overnattingssteder langs veien hvor vertskapet disket opp med mat og vin til slitne vandrere.

Jesu døtre.

– Vi valgte å starte i slutten av august for å unngå det store "pilegrimsrushet" i juli og august, dessuten er det ikke så ubehagelig varmt om høsten, sier forfatteren. Hun har også skrevet om mennesker de møtte underveis, de mange kirkene, gjørmete veier, steinete gamle romerveier, idylliske skogstier og endeløse asfaltstrekninger.
Jóna Hafdis Einarsson byr må historier fra samtlige etapper, blant annet besøket i klosteret til Jesu døtre, en nonneorden fra 1820, stiftet på bakgrunn av landsbygdens religiøse ignoranse og all nøden der.

Jomfruturen.

– Hva var bakgrunnen for å gjennomføre pilegrimsvandringen?
– Dette var vår aller første pilegrimsvandring, som vi tok i et sabbatsår. Det ligger ingen religiøse motiver bak vandringen, men heller et helseaspekt. For 5-6 år siden ble jeg ryggoperert og jeg tror sannelig jeg gikk meg frisk under turen.
– Det handlet nok også litt om å øve opp sin indre disiplin, sier Jóna Hafdis Einarsson, som har lang erfaring fra arbeid innenfor undervisning, administrasjon og forskning. Hun har tidligere utgitt flere publikasjoner og arbeider for tiden som frilansskribent og konsulent. Hun har nettopp avsluttet et tre måneders prosjekt fra Redd Barna i Makedonia.

Opplevelsen kom tilbake.

– Hvorfor skrive bok om pilegrimsferden?
– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gjøre det. Da vi kom hjem og begynte å se på alle bildene som mannen min hadde tatt, kom opplevelsene tilbake. Da følte jeg det riktig å skrive dem ned. Det var en hyggelig måte å avslutte vandringen på fordi jeg tidligere bare har skrevet fagbøker.
– Jeg tror jeg skriver om mer enn det som berører bare akkurat meg. Gjestfriheten, den gode maten, de små nydelige kirkene i Frankrike, alle utendørslunsjene på de hyggelige stedene.
– Mer personlig blir selvsagt de eksistensielle spørsmålene som kommer av seg selv når man går over de spanske steinslettene.

Mange praktiske råd.

– Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg har skrevet "Jesu døtre og andre usannsynligheter" av kjærlighet.
Hun avslutter boken med informasjon og praktiske råd om pilegrimsruten, hvordan man skal forberede seg, hva som er lurt å ha med seg og lignende. Dessuten: husk å kjøpe pilegrimspass og vær oppmerksom på at den spanske delen av pilegrimsleden kan oppleves som nokså kommersiell.
– Frister det å gjøre en ny pilegrimsvandring?
– Nå har jeg klart å bevise for meg selv at alt er mulig, så det blir en neste gang. Men da vil jeg velge ruten fra Arles i Sør-Frankrike som er den mest vanlige. Det blir i 2009 eller 2010, sier pilegrimen fra Ås.

Artikkeltags