– Elever må legge litt mer innsats i skolen

MYE BRUKT: Bordet Andreas Ferstad sitter ved er mye brukt. – Jeg sitter på skolen og jobber der til jeg blir kastet ut, deretter jobber jeg med skolearbeidet her. På det meste 10-12 timer.

MYE BRUKT: Bordet Andreas Ferstad sitter ved er mye brukt. – Jeg sitter på skolen og jobber der til jeg blir kastet ut, deretter jobber jeg med skolearbeidet her. På det meste 10-12 timer.

Artikkelen er over 4 år gammel

Han hoppet over førsteklasse, gjør flere timer med lekser hver dag og jobber gjerne natten over med innleveringer for å perfeksjonere de. Andreas Ferstad er en av norges smarteste 17-åringer, og mener elever klager for mye.

DEL

ÅS: Ferstad går på International Baccalaureate (IB), som regnes som den tyngste studieretningen på videregående skole. Han får ingen obligatoriske lekser i fagene, men for å lære nok gjør han lekser fire-fem timer om dagen, frivillig.

– Jeg jobber mye, og det er mitt valg. Mange elever klager over at de har mye å gjøre på skolen, men jeg tror ikke de legger en skikkelig innsats i skolen. De må legge litt arbeid i det som er vitkig for dem, sier Ferstad.

– Skolen krever veldig mye av meg, sier Martha Hagbø og peker på mye lekser og høye forventninger blant lærerne.

Ferstad mener elevene må være målbevisste, og prioritere utdanningen. Han tror noen elever ikke tar skolen seriøst nok, men ser ikke på seg selv som en "nerd".

– Jeg føler meg ikke som en stereotypisk nerd uten sosiale ferdigheter. Mange tror det når jeg forteller om hvor mye tid jeg legger ned i skolearbeid. Jeg er bare målbevisst, noe jeg ikke tror mange elever er. 

Er litt for late

Norsk skole er ikke vanskelig og stiller heller ikke store krav til elever, sier Ferstad. Han mener skolen må forvente noe fra elevene og sikter til lekser, lite fravær og innsats i skoletimer.

– Vi har jo selvfølgelig forskjellig utgangspunkt, men noen elever klager over at skolen tar for mye tid og stiller for høye krav. De elevene må fokusere på hva de vil. Veien til utdanning er ingen dans på roser, utdyper han.

Selv har Ferstad målene klare etter skolen, og sier det er grunnen til at han legger ned så mye tid i skolen.

– Jeg vil inn på et av de beste universitetene i verden, og for å komme meg inn dit må jeg blant annet ha gode karakterer. Da må jeg jobbe meg til de, presiserer han.

- Men er det ikke kjedelig å «bare» sitte hjemme og jobbe med skolearbeid ?

– Vennene mine syntes jeg jobber veldig mye, men de har etter hvert skjønt hvorfor jeg gjør det, og aksepterer det. De skjønner at jeg ikke kan være med ut, men heller sitter hjemme med lekser.

Vil bare ha toppkarakterer

I Norge får elever på videregående skole karakterer fra 1-6 på arbeidet sitt. IB er basert på et internasjonalt karaktersystem, hvor høyeste karakter du kan få er 7. Ferstad har 6,5 i snittkarakter, men håpet er å få 7 i alle fag.

– Jeg har seks fag. Engelsk (som er førstespråket til Ferstad, journ. anm), fremmedspråk, samfunnsøkonomi, kjemi, fysikk og matte. I tillegg har jeg to ekstrafag hvor et ligner det de på universitetet kaller ex.phil. Det andre faget heter Creativity, action and service (CAS). I disse timene trener jeg, spiller piano, jobber med årboken til skolen, deltar i skolerevyen og er aktiv i Unge Høyre for å få en avkobling fra alt skolearbeidet. CAS er utenom skoletiden.

Ferstad er født i 1997 og skulle egentlig gått i andreklasse. Men førsteåret på videregående hadde blitt for enkelt.

– Jeg gikk på skole i USA i 10. klasse, og fikk veldig gode karakterer. Da jeg kom tilbake til Norge forstod jeg at førsteklasse hadde blitt unødvendig og jeg hadde ikke lært så mye, og jeg søkte om å starte rett i andreklasse.

Og det fikk han lov til.

– Sånn sett blir det en veldig rar russetid for meg. Jeg har ennå ikke fylt 18 år i mai, og dermed slipper jeg ikke inn på noen russetreff.

Oppgitt over Norge

Ferstad er også litt oppgitt over det norske skolesystemet.

– Har du gode karakterer i USA flytter de deg til en høyere klasse. Gjør man det godt, får du jobbe i et godt miljø. I Norge bærer skolesystemet alt for mye preg av janteloven.

Og på grunn av det mener han de sterkeste elvene fort faller av.

– Norsk skole passer for gjennomsnittseleven, og de sterkeste elevene faller av. Det hadde jo vært uhørt å lage en klasse med smartinger på barne- og ungdomsskolen, men uten det får man ikke nok utfordringer. Jeg kjedet meg på ungdomsskolen, og gjorde det dårligere enn jeg kunne fordi jeg ikke fikk nok utfordringer, sier han og fortsetter:

– Men alle kan jo ikke være som meg. Vi trenger kokker, snekkere og sykepleiere, så alle må finne sin plass. Det viktigste er å jobbe målrettet ut ifra hva man vil. Jeg tror alt for få elever er sikre på hva de vil senere i livet, og de orket ikke å legge en innsats i skolearbeidet.

Artikkeltags