Gå til sidens hovedinnhold

Rikke er propellen i nabolaget

Artikkelen er over 9 år gammel

SKI: – ADHD??? Nei, jeg har aldri fått diagnosen. Er blitt anbefalt å meditere, men det funker bare ikke for meg. Kan ikke noe for at jeg har så mye energi.

Til de som tror at Rikke Soligard (40) ikke klarer å sitte rolig mer enn fem minutter: ØB hadde henne for seg selv i halvannen time. Hun satt på den samme stolen hele tiden. Var en gang ikke ute i nødvendig ærend. Men hun bruker hele kroppen når hun snakker. Engasjert.

Rikke Soligard peprer journalisten med positivt ladede ord som livskraft, samhandling, fellesskap, kjærlighet, entusiasme, livsglede. Skriveblokken renner over av begeistringsord.

– Når jeg får jobbe med det jeg brenner for, så kommer energien av seg selv. Men jeg kan også sitte rolig med en god bok. Jeg jobber jo med bøker.

Jeg skjønner at jeg provoserer like mange som jeg gleder. Ord som naiv, virkelighetsfjern, urealistisk, brenner sitt lys i begge ender og lignende har jeg fått kastet etter meg. I vårt samfunn er det slik at den som stikker seg frem provoserer.

– Det er bare det at jeg synes at samhold og trivsel der vi bor er så viktig. Det brenner jeg virkelig for, sier hun entusiastisk og slår mykt i bordet som for å sette en rød strek under utsagnet.

Lysluggen med det sterke blikket og store overtalelsesevner har satt seg hårete mål. Begeistringsetaten skal nå få eget «departement». Dette skal være støttespiller og rådgiver for andre kommuner i Norge som ønsker å få opp den lokale entusiasmen. Hun vil at Breivoll skal bli tilgjengelig for allmennheten.

Og hun ønsker seg Bruce Springsteen på Breivoll-scenen når han likevel skal ha konserter i Norge i juli i år. Har til og med sendt brev på norsk adressert til «Bruce Springsteen somewhere in USA» med underteksten «Please help me to find the right adress». Etter en stund lå brevet i Rikkes egen postkasse med påskriften «Return to sender».

Nå er henvendelsen gjort om til en blogg på blogspot.com, oversatt til engelsk og leses over store deler av verden.

Tror du virkelig at Bruce Springsteen kommer for å spille på Breivoll?

– Han har én ledig dag mellom konsertene i Oslo og Bergen 22. juli. Dette er en veldig følsom dato i Norge, men ungdommene som står bak «Breivoll Experience» ønsker å gjøre noe som er bra på den dagen.

– Målet er at Bruce kommer, i så fall synliggjør det hva som er mulig når man forener alle gode krefter. Men vi vil helst ikke vite om det på forhånd. Han får lov å snike seg inn bare for å ta et par låter og så dra igjen. Vi har likevel et fast konsertprogram.

– Når ikke meditasjon virker, hva er det som roer deg ned?

– Når jeg har tid til ungene mine og energi til prosjektene som er viktig for meg.

– Jeg kaster mange baller opp i luften og en god del faller ned i hodet mitt. Og så er jeg ganske distré og det er en utfordring. Derfor har jeg tre kalendre som jeg parallellfører. Den store skrekken er ikke å gjøre noe jeg har lovet.

Nå tror jeg ikke at jeg har mer å bekjenne, sier hun på svak innpust. Og smiler ettertenksomt ned i bordplaten.

– Hvordan startet det sterke engasjementet for lokalmiljøet?

– Da jeg bodde i Prinsdal og var hjemme i fødselspermisjon med nr. 2 laget jeg en arena, hvor alle som ville kunne møtes for å diskutere ting som stakk litt dypere her i livet enn bleieskift. Først holdt vi til i en innleid barnehage, mens jeg fikk låne kirken til de store foredragene. Målet var å skape samhold og oppleve noe i nærmiljøet. Det var her jeg startet med lysnisseprosjektet, og de holder det visst gående fremdeles.

– Mange av disse tankene og ideene var med på flyttelasset tilbake til hjembygda, Nordby, og ny jobb i Ski. Jeg følte at samfunnsengasjementet og livsgleden i Ski måtte økes. Derfor fikk jeg med meg en rekke sentrale personer i Ski for å få Begeistringsetaten på beina. Nå har vi etater både i Ski og Ås.

– Hva gjør det med et lokalsamfunn når samhandling og fellesskap er fremmedord?

– Når fellesskapet er svakt gir det ofte spillerom for faenskapen. For å få fellesskapet på banen må det ofte skje noe jævlig, noe ubehagelig, i lokalmiljøet. Det sveiser folk sammen. Jeg vil at vi skal gå inn for å skape positive opplevelser som får frem fellesskapet, sier Rikke Soligard.

– Jeg jobber med å skape sterke fellesskap gjennom etatsprosjektet. Livskraften skal være kjærlighet og drivkraften skal være begeistring.
Begeistringsetaten startet med jubelstuss (zumbadans til musikk) på Rådhusplassen i Ski én gang i måneden, fulgte opp med selvutviklingsforedrag ved svenske Mia Thörnblom, gikk inn som samarbeidspartner i Skifestivalen og dro i gang det årlige lysnisseprosjektet (alle i nabolaget henger opp lys utenfor huset i desember).

– Det handler om å gi fra innsiden av huset til de som er der ute.

For halvannet år siden etablerte Begeistringsetaten Drømmebanken i Ås, hvor folk i Nordby gjorde innskudd med sine drømmeprosjekter. Å gjøre Bunnefjord-perlen Breivoll tilgjengelig for allmennheten vant og Breivolls Venner er en realitet.

– Å få åpnet gården i større grad for befolkningen er blitt et prosjekt med eget styre. Vi håper å kunne drifte stedet på vegne av Ås kommune, som eier Breivoll – i samarbeid med Den Kristne Menighet (Smiths venner), som driver stedet i dag.

– Hva vil Begeistringsetaten med Breivoll?

– Vi ønsker oss en kafé og en base for ulike prosjekter som øvingslokaler, kurs, verksted, galleri og lokalhistorie.

– Begeistringsetaten har vakt begeistret oppmerksomhet rundt i landet?

– Vi får stadig forespørsel fra andre kommuner som ønsker å komme i gang. Derfor lager vi i tillegg et overliggende Begeistringsdepartement som rådgiver og støttespiller for etater rundt i landet.

– Hvorfor ønsker du deg spesielt Bruce Springsteen til Breivoll?

– Jeg liker all slangs musikk og det kunne vært hvem som helst, men akkurat Bruce virker uoppnåelig. Dessuten har han et samfunnsengasjement.

– Den jeg virkelig beundrer er Nelson Mandela. Snakk om fighter som går for det han tror på.