–Jeg liker ikke den nye presidenten.

DRØBAK:–At Mexico har fått en ny president, vil nok bety et tøffere klima for den venstreorienterte pressen. Blant annet kan Felipe Calderón inndra offentlige annonser for å ta strupetak på oss økonomisk, sier Antonio Helguera (41). Han er i Norge i anledning utstillingen i Stabelhuset, hvor han skal stille ut et bredt utvalg av politiske karikaturer. Ikke til å undres over at både nabopresidenten, George Bush, og Mexicos nyvalgte president er godt prepresentert på utstillingen.

Påstår valgfusk.

–Jeg er en av mange som mener at høyresiden vant valget takket være valgfusk. Felipe Calderón vant med bare en kvart million stemmer foran den venstreorienterte López Obrador, som ikke ville akseptere valgresultatet da presidenten ble innsatt 1. desember i fjor, sier en sterkt engasjert Helguera.
–Jeg liker ikke den nye presidenten. Han er også en svak mann, som ikke tåler kritikk. Derfor tegner jeg ham hver eneste dag i avisen.
Utstillingen i Stabelhuset er første gang den anerkjente avistegneren stiller ut utenfor Mexicos grenser. I hjemlandet kan han ofte oppleves med utstillinger og har vunnet den nasjonale avistegnerprisen to ganger.

Karikaturer har status.

Kvaliteten på norske avistegnere er høy og de har en anerkjent status blant avisleserne. Men det er ingenting mot avistegnerne i Mexico. Der har den politiske karikaturtegningen dype røtter og går ned i folks hverdag. Den er en tradisjonell del av kulturen.
–I Mexico henger de politiske tegningene sammen med den politiske utviklingen i landet og avisene legger stor vekt på kommentartegninger. Min egen avis, La Jornada, som er den eneste avisen i Mexico på venstresiden og med et opplag på 80.000, har til sammen seks avistegnere. Alle jobber med politiske karikaturer og det er 2-5 tegninger i avisen hver dag, i tillegg til fotografier. Det gjelder for de fleste avisene at de har opptil fem tegnere.

Presidentpress.

La Jornada er den tredje største avisen i Mexico og den eneste som eies av journalistene, og ikke av forretningsfolk. Den startet opp i 1984. Året etter var Antonio Helguera med i redaksjonen og har vært det siden. Han er også en av eierne. I tillegg tegner han i det politiske magasinet Proceso (prosess), han lager illustrasjoner i andre sammenhenger og er dessuten i ferd med å starte opp et igjen et nedlagt magasin for å få opp et mer massivt press mot den nye presidenten.
–Hva vet du om norske avistegnere?
–For å være helt ærlig: ingenting. Jeg kjente til den svenske signaturen EWK, som lenge har vært en av mine inspirasjonskilder.

Forskjellige ståsteder.

–Den første norske avistegneren jeg har møtt er Egil Nyhus i Romerikes Blad som jeg skal stille ut sammen med i Stabelhuset. Jeg var hjemme hos ham på Jessheim søndag kveld og da diskuterte vi selvsagt mye fag.
–Den største forskjellen dere imellom, når det gjelder temaer?
–Egil og jeg ser livet fra to forskjellige sider. Norge er et rikt land, mens Mexico preges av store ulikheter og stor fattigdom. En tredjedel av befolkningen på 110 millioner må overleve på én dollar i døgnet. En like stor andel har noe å spise hver dag, men heller ikke mer. Jeg tror nok at mitt politiske og sosiale engasjement har en sterkere forankring enn hos norske avistegnere.

Flere foredrag.

Utstillingen åpnes lørdag av den meksikanske ambassadøren, Señora Martha Bárcena Coqui. Mandag kveld gjestet han Samfunnsvitenskapelig fakultet i Oslo, hvor han snakket om Mexico etter valget og søndag kan han oppleves i Stabelhuset med et lysbildeforedrag om den meksikanske tradisjonen med politiske karikaturer.