Gå til sidens hovedinnhold

Vannselgerne i gulfen

Artikkelen er over 13 år gammel

I åresvis har de jobbet for å kjøpe vann i Iran og selge det til kunder på den arabiske siden av den persiske gulf. Nå ser det ut til at de lykkes.

DRØBAK: Det umulige var ikke umulig. Det tok bare litt lengre tid enn forventet. Det har Viggo Amundsen og Stein Søyland fra Drøbak erfart. Nå er de endelig i mål med prosjektet alle sa var umulig: Å kjøpe vann i Iran for så å selge det til kunder på den arabiske siden av den persiske gulf.
– Ideen fikk jeg i forbindelse med en tur til Afrika for rundt 40 år siden. Der så jeg hvilke problemer de hadde med å få vann til dem som trengte det. Siden har ideen ligget der. Men det er umulig å frakte vann fra Europa til Afrika, ingen vil ha råd til å kjøpe det. Så hvor i verden er det vann, og hvor finner vi kjøpere som har penger? sier Viggo Amundsen.

100 milliarder
Iran ble svaret. Oljelandet har tilgang til 100 milliarder kubikkmeter årlig og bruker kun 20 prosent selv.
Det er gjennom firmaet World Water Ways at Viggo Amundsen og Stein Søyland har fått til det hele. Amundsen er stifter og hovedaksjonær i firmaet, som har vel 450 aksjonærer og er notert på OTC-listen. (unoterte aksjer, red. anm.) Han sitter også i styret. Søyland er daglig leder av firmaet og også aksjonær.
WWW AS eier 48 prosent av det iranbaserte selskapet Zohreh Fresh Water JSC. Det er dette selskapet som nå
har skrevet avtale om vannleveransen. Avtalen skal være fullt autorisert av innenriksministeriet i Iran, ifølge World Water Ways.
Amundsen eier en prosent av det iranbaserte firmaet, mens aksjemajoritetem ligger hos to privatpersoner, en fra Tyrkia og en fra Iran. Viggo Amundsen er styreleder i dette firmaet og Søyland styremedlem og daglig leder.
– De to partene ved den persiske Gulf har ikke tillit til hverandre, og vil derfor ikke handle direkte. Viggo Amundsen har brukt mange år på å opparbeide seg personlige forbindelser, slik at vi nå er akseptert av begge parter, sier Stein Søyland.
Vannavtalen, som har en varighet på 25 år, omfatter leveranser av minimum 50.000 kubikkmeter pr. døgn. Volumet ventes å øke til 500.000 kubikkmeter så snart en ny rørledning er bygget fra Khosar Dam til kysten. Zohreh leverer så vannet til World Water Ways. som har forhåndssolgt det til kunder på den arabiske siden av Persiske gulf.
– Vi har nettopp fått organisert finansieringen av nødvendig infrastruktur, detaljene vil bli klare i løpet av april. Tidlig på høsten vil de første båtene frakte vann fra kysten av Iran og over til den arabiske siden av Persiske Gulf, sier Søyland.
– Prosjektet er også et gigantisk miljøforetak. I da avsalter araberne vannet, og til det ¨år det med olje. Med vårt opplegg i full drift (500.000 tonn vann per døgn) vil man spare rundt 50.000 tonn med CO2-utslipp per dag, hevder Viggo Amundsen.

Kulturforskjeller

Drøbaksmennene sier de under prosessen har lært mye om kulturforskjeller. Du gjør ikke business i Iran/Kuwait som du gjør her hemme eller i USA. Tid betyr ikke noe. Om det skjer i morgen i stedet for i dag, betyr ingenting.
– I løpet av disse årene har vi vel gått i alle de fellene som finnes. Flere ganger at vi har hatt lyst til å gi opp. Men vi har vært tålmodige og jobbet langsiktig. Derfor er vi nå i mål, sier Amundsen.
– Noe av problemet har vært kontrakter og underskrifter. Vi har hatt kontrakter med underskrift på, men plutselig må sjefen på nivået over også godkjenne det hele. Nå har vi godkjennelse helt fra toppen, supplerer Søyland.
I tillegg til selve vannavtalen skal firmaene til de to Drøbaks-mennene bygge den nye rørledningen, samt to vannkraftstasjoner i Iran.

Realitet
– Kan det dukke opp noe i siste liten som kan hindre at prosjektet blir en realitet fra i høst?
–Vi kan ikke se flere feller som kan dukke opp nå. I alle disse årene har vi jobbet planmessig med kontakter, og nå har vi de beste. Det sammen med at vi har vært ærlige og oppriktige har gjort at vi nå endelig har lyktes, sier Stein Søyland.
Vår erfaring er at iranerne holder sine avtaler, uansett regime. Det er bare vi her hjemme som tror de er ustabile. Jeg kan jo i den anledning nevne at da shahen ble erstattet av Khomeini, betalte denne Irans gjeld til USA i løpet av tre år. Til tross for at de var bitre fiender, sier Stein Søyland.
– Dette er en vinn- vinn situasjon for alle parter, i tillegg til at det bidrar til å bedre miljøet. Og dessuten er det selvfølgelig butikk for oss, avslutter Stein Søyland og Viggo Amundsen.