Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nok en gang herjer Kolbotn stasjon avisspaltene, sist ut er redaktør Anders Nordheim Dahl. Og akkurat her står jeg faktisk, på denne sagnomsuste stasjon, og venter på et forsinket tog.
Herfra kan jeg rapportere at alt er ved det gamle. Vi som bor her krever, forventer og roper ut at noe må gjøres, straks og med en gang – aller mest med tilgangen til plattformen mellom sporene.
Den er umulig å passere med rullestol og rullator, og en risikosport for noen utvalgte med hang til den slags med barnevogn og trillekoffert. Jeg anbefaler det ikke.
Hvem roper vi til? Jo, det er til Bane Nor, som er i vinden som aldri før, for det er de som både eier og bestemmer på Kolbotn stasjon.
Løftet om ny stasjon er flere tiår gammelt, og ny stasjon kunne jo være noe å glede seg til. Men utsettelsene kan du være like sikker på at kommer som at pappa på langtur ikke har rett når han sier at «bare rundt den svingen der, så er vi fremme.» Og nettopp løftet om ny stasjon står i veien for ethvert forsøk på en midlertidig løsning for å sikre, om ikke en universell løsning, så i hvert fall en adkomst som er for litt flere enn de spesielt interesserte så lenge du skal ha med mer enn deg selv.
Stasjonen alle glemte og som ingen tar ansvar for
Det er for trangt eller for tungvint. En ting skal Bane Nor ha. De svarer. Problemet er at de svarer nei. Jeg er en blant mange som har funnet frem tegnebrett og blyant og laget forslag til både heis og ramper, og lagt det frem for dem.
Ordfører Opdan benytter, som ordfører Sjøvold og deres forgjengere, enhver anledning med både Bane Nor og samferdselsministeren til å kreve løsninger, og føre nye løsningsforslag til torgs. Sist nå gjøres det en vurdering av forslaget til stasjons-satiriker Sigurd Dancke om politianmeldelse kan være en vei å gå. Men hvorfor har det ennå ikke løst seg? Alle forstår at det er vanskelig å gjøre alt som må gjøres med jernbanen. Kolbotn stasjon er for eksempel bare en veldig mange utilgjengelige stasjoner. Det handler selvsagt om prioriteringer.
Og la det ikke være tvil: Bane Nor er klar over at Kolbotn stasjon skulle vært prioritert, og de slipper ikke unna stadige påminnelser om det.
Jeg er optimist og tror vi nærmer oss.
Men jeg tror også at vi nærmer oss fortere om vi som samfunn prioriterer kollektivtrafikk adskillig høyere enn i dag. Det vil bidra til en enklere hverdag og et bedre miljø. Det gleder jeg meg til å jobbe videre for, blant annet som kandidat til fylkestinget i Akershus. Der har vi i hvert fall litt mer innflytelse på kollektivtrafikken enn kommunene har.
Nå har toget jeg venta på både kommet og forlatt stasjonen. Det har bragt meg til nye Ski stasjon, og her er det slake ramper så langt øyet kan se. Det beviser at dette i hvert fall er noe Bane Nor kan å bygge. Måtte slike ramper komme til Kolbotn også før flere slår ufrivillige kollbøtter ned Kolbotns bratteste trapp.
Hans Martin Enger, varaordfører, gruppeleder Nordre Follo MDG og 5.-kandidat for MDG I Akershus