Stadig dyrere å ha bil

– Også i 2010 økte kostnadene ved det å eie og bruke bil mer enn konsumprisindeksen, sier markedssjef Jan Petter Røssevold i Opplysningsrådet for Veitrafikken.

– Også i 2010 økte kostnadene ved det å eie og bruke bil mer enn konsumprisindeksen, sier markedssjef Jan Petter Røssevold i Opplysningsrådet for Veitrafikken. Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel

De fleste lukker øynene for hva det koster å eie og bruke bil. 100 000 kroner i året for en vanlig familiebil er normalt.

DEL

Alle vet at bil koster skjorta i Norge, men få setter seg ned og regner på hva det virkelig koster.

Det gjør derimot Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV), som i sine årlige beregninger for bilholdskostnader konkluderer med at en helt vanlig familiebil med dieselmotor til 365 000 kroner vil koste eieren 97 294 kroner i året.

Det er 4,86 kroner per kjørte kilometer. I regnestykket legges det til grunn at bilen kjøres 20 000 kilometer i året og beholdes i seks år.

6,82 kroner per km

Kjøres bilen 15 000 kilometer i året, som er en forholdsvis gjennomsnittlig kjørelengde, reduseres årskostnadene med 12 000 kroner dersom eiertiden også økes til åtte år.

Men samtidig øker prisen per kilometer til 5,69 kroner. Kjøres bilen bare 10 000 kilometer i året, koster hver kilometer 6,82 kroner med 12 års eiertid.

Økte mer enn konsumprisindeksen

Også i fjor økte kostnadene ved å eie og bruke personbil mer enn konsumprisindeksen.

Konsumprisindeksen er et mål for prisutviklingen til varer og tjenester husholdninger etterspør.

Men bildet er mer nyansert enn for ett år siden, mener markedssjef Jan Petter Røssevold i OFV.

Diesel øker mest

– Den generelle kostnadsøkningen for biler med dieseldrift var i fjor litt over fire prosent og litt over to prosent for biler med bensindrift, mens det året før var motsatt. I samme periode steg konsumprisindeksen (KPI) med 2,5 prosent, sier Røssevold.

OFV har på ingen måte overdrevet utgiftssiden. I regnestykker inngår ikke variable kostnader som garasje, bompenger, parkering, utgifter til ferje etc. For mange vil kostnadene derfor være høyere enn OFV-tallene.

Verditapet tynger

– På grunn av våre høye bilavgifter utgjør naturlig nok verditapet den største utgiftsposten for bileierne. For en rimelig bil står avskrivningen for 30 prosent av bilkostnadene, mens det for en dyrere bil er snakk om halvparten, sier Røssevold.

Myndighetenes oppfordring til å kjøre med drivstoffgjerrige biler slår tydelig ut på bilprisene. De gjerrigste bilene er i flere tilfeller blitt billigere å anskaffe, mens tørste og miljøfiendtlige biler gjennomgående har steget betydelig i pris.

Registreringstall fra OVF viser at det i hovedsak er de aller minste bilene som kjøpes med bensinmotor. Jo større bilen er, desto større er sjansen for at den har dieselmotor.

Alt dyrere

– Lenge har politikerne snakket om at mer av bilkostnadene må dreies over mot det å bruke bilen. Så langt har dette vist seg å være tomt snakk.

– Vanlige familiebiler er blitt dyrere både å eie og bruke, konstaterer Røssevold.

Nordmenn er nesten like følsomme som amerikanere for endringer i drivstoffprisen, men beregningene til OFV viser at drivstoffet generelt utgjør mindre enn 20 prosent av samlede bilkostnader. Så om drivstoffet øker et par kroner i pris, gir ikke det dramatiske endringer i samlede bilholdsutgifter.

I OFV sukker man oppgitt over at samfunnets utgiftsside oftest vies størst oppmerksomhet når bil står på politikernes agenda.

– Bilen skaper både utgifter og inntekter, og personbilen står for betydelig produksjon og verdiskapning i samfunnet. Vi må snart ta inn over oss at uten bilen stopper Norge.

– En stor del av befolkningen har på grunn av bosetningsmønsteret ikke andre valg enn bilen som transportmiddel, sier Jan Petter Røssevold.

Artikkeltags