Mutasjoner – endring i arvestoffet – skjer hele tida. Mange, kanskje de fleste, faller på steingrunn. Men noen mutanter viser seg å ha gode egenskaper. Blir endringene kraftige nok, har vi fått en ny art. Eller en ny variant, som omikronvarianten av koronaviruset.

Driverne i evolusjonen er endringer i miljøet. Men grunnlaget for evolusjon er genetisk variasjon. Enhver genetisk variasjon kan føres tilbake til en mutasjon. Endring i det genetiske materialet. Vi er alle mutanter!

Økosystemer er ikke statiske. De er i stadig utvikling, suksesjon foregår. På en hugstflate går suksesjonen raskt. Det tar ikke mange årene før bringebærbusker dominerer. Så overtar løvskog. Bartrærne bruker mye lengre tid på å etablere seg. Etter mange år kan det se ut som evolusjonen har tatt slutt. Skogen synes å være i en slags balanse. Vi biologer kaller det klimakssamfunn.

Klimakssamfunn

Klimakssamfunn som myr, kystheier og gammelskog er spesielt verdifulle økosystemer. For oss naturelskere, – og biologisk sett! Et økosystem som har fått utvikle seg over lang tid har dratt med seg et stort biologisk mangfold. Arter, populasjoner, holder hverandre i sjakk. Ofte finner vi arter med helt spesielle egenskaper i slike velutviklede økosystemer. Klimakssamfunn er et eldorado for folk som leter etter gener som kan danne grunnlag for nye medisiner og nye egenskaper som kan settes inn i avl.

Klimaendring

Den siste dagen i februar i år kom FN med sin andre, og kanskje mest skjellsettende klimarapport. Miljøet er i endring. Det skjer raskt. Vi, her i nord, får et våtere og villere klima. Evolusjonens joker er satt i spill. Økosystemer med stort biologisk mangfold er best rusta til å stå imot, – unngå kollaps. De mange genvariantene – det biologiske mangfoldet – fungerer som motstandskraft. Mulighetene for tilpasning til et tøffere miljø er bedre. Rett og slett fordi evolusjonen har et bredere spekter å spille på.

Temastrategi for biologisk mangfold

Biologisk mangfold er et vidt begrep. Ser vi stort på det, inkluderer det summen av alt levende på hele jordkloden. Summen av alle mulige gener og genvarianter. Nå har fylkesrådet i Viken laget et forslag til temastrategi for biologisk mangfold. Fylkesrådet avgrenser sine tiltak til egen virksomhet. Det betyr i praksis fylkesveger, skoler og egne bygninger. Grønne tak på egne bygninger bidrar positivt til biologisk mangfold, og insekts-vennlig vegetasjon på egne tomter er et positivt bidrag. Det er viktig å verne om pollinerende insekter. Alt er gode tiltak, og det er bra å feie for egen dør. Men elefanten rommet er noe mye større, nedbygging av areal.

Vegene skal bli mer miljøvennlige

Vegene våre beslaglegger store arealer. Vi har riksveger, fylkesveger, kommunale veger og privateide veger. Forslag til temastrategi for biologisk mangfold i Viken omfatter fylkesvegene våre. Og de er mange og lange. Her legges det opp til flere og gode tiltak: Fjerning av svartelista arter som slirekne-artene, kjempebjørnekjeks/tromsøpalme og kjempespringfrø. Kantslått som ivaretar ønsket biologisk mangfold. Rensing av forurensa smeltevann og avrenning fra veiene. Dette bør vi alle heie på. I tillegg satser fylkesrådet på rassikring og gang- og sykkelveger fremfor bygging av nye veger. Altså minst mulig nedbygging av nytt areal. Dette er god miljøpolitikk.

Kommunene er arealmyndighet

Folk bor i en kommune. Kommunene bestemmer selv hvordan de vil bruke arealene sine, – innen visse grenser. Både fylket og statsforvalteren kan sette foten ned. Går det over stokk og stein i forhold til sentrale retningslinjer, kan det bli innsigelse og nei til gjennomføring. Å havne i slike situasjoner er ikke bra for noen. God dialog mellom fylke og kommune hele veien inn, er SV sin anbefaling. På administrativ side, og mellom folkevalgte i kommune og fylke.

Akershus, Østfold og Buskerud

Etter SVs skjønn, trenger vi regionalpolitikk. Vi trenger fylkespolitikere som kjenner kommunene sine, og som makter å være en god sparringpartner mellom lokal og nasjonal makt. Viken ble for stor og mangfoldig. Nå skal vi tilbake til Akershus, Østfold og Buskerud. Både folkevalgte og fylkesadministrasjon vil få en mer overkommelig jobb. Da kan vi kanskje også klare å lage god miljøpolitikk på brei front. I dialog med kommunene som utøver den viktigste politikken, – arealforvaltningen. Enn så lenge får vi feie for egen dør, og gjøre så godt vi kan på våre egne områder. Vegsektoren blir diplomoppgaven.