Bjørn Gerhard Lunder

Av

Bjørn Gerhard Lunder var født den 4. april 1941 og døde den 31. juli 2020.

DEL

Minneord   Han ble begravet fra Kolbotn kapell den 13. august. Bjørn hadde en stor omgangskrets, men på grunn av koronaen var det begrenset adgang i Kapellet. Etterpå var en hyggelig minnestund på Fjelltun.

Bjørn var et meget aktivt medlem av Oppegård historielag i mange år. Han var en tid leder av historielaget, men trivdes nok best med sine egne prosjekter, og må sies å være overmåte selvdreven der. Han skaffet penger, gikk inn i arkiver, biblioteker, søkte all den dokumentasjon han kunne finne, før han startet på oppgaven. For mange hadde det stoppet der, men for Bjørn begynte det praktiske arbeidet der og da og han fullførte med glans. Han ble utnevnt til æresmedlem i Oppegård historielag på årsmøtet i 2016.

Bjørn var en kjempe i skogen på så mange vis helt til det siste. I tillegg raget han jo godt over oss andre. Vi skjønte han trivdes godt med sag, øks og spade langs trange stier og gjengrodde oldtidsveier. Tross alder og sykdom med smerter sto han på.

I juni fikk jeg e-post fra han med bilde av oldtidsveien nedenfor the Well. Der bygde han en bro over bekken for at turgåere igjen kunne bruke dette partiet av oldtidsveien. Broa var prefabrikkert hjemme hos han selv og kjørt med hengeren så langt det lot seg gjøre. Hengeren med resten av trematerialene til brua står der enda, men vi vil fortsette Bjørns arbeid her. Jeg pratet med Bjørn da han lå på sykehuset, det var et par uker før han døde, da var han i fyr og flamme og skisserte sin videre fremdrift samt nye prosjekter. Han informerte alltid ryddig og sendte jevnlig oppdaterte tegninger og materialister.

Da jeg kom inn i styret kunne Bjørn ofte ringe meg på morgen i si at nå måtte vi sette opp farten å få ryddet skogen ved ferjeleiet ved Kurud. Når skulle vi møtes? Vi møtes klokka 11, må bare inn på sykehuset å få justert hjertet først. Han kom presis, og så jobbet han i et forrykende tempo, selv om vi andre mente at en liten hvil var påkrevd.

I forbindelse med Oppegård kommunes 100 årsjubileum var han en krumtapp. Han satte i gang med historiske vandringer langs Kirkeveien fra Myrvoll til Oppegård kirke. Over Gjersjøen ble det ordnet med motorbåt fra Flåtestad til Kurud. Her hadde han engasjert Tone Holte som fremførte et flott skuespill om Magda Flåtestad i prammen. Hun la ut om alt det slitet hun hadde for å komme over Gjersjøen i all slags vær, med reisende. Prammen hadde Bjørn fått låne på Oslofjordmuseet Vollen i Asker. Turen gikk videre med matservering på Kurud med foredrag underveis av Kjell Bratli og Willy Østberg. Videre oppover Rytterkleiva for avslutning i Oppegård kirke med prest og historiker Karl Gervin. Bjørn var den selvskrevne guide under turen med ropert og et oppkomme av kunnskap. Opplegget gikk knirkefritt både på vårturen og høstturen.

Et av Bjørns minneverdige prosjekter var å finne den nesten 1000 år gamle Stokkbåten ved hjelp av dykkere, få den opp av Gjersjøen og frakte den videre på en forsvarlig måte for oppbevaring og preparering blant annet i Danmark. Bjørn fikk ordnet tillatelse og bygd monter, slik at den nå pryder vestibylen til Oppegård kulturhus Kolben. For å få dette til måtte mye avklares med flere offentlige myndigheter, norsk Maritimt museum, fylkesarkeologen, Riksantikvaren, fag ekspertise slik som folk fra Vikingskipsmuseet og Follo museet. Bjørn måtte også skaffe penger til hele prosjektet. Siden fikk han ved hjelp av Kim Horgen hugd ut to padledyktige kopier av stokkbåten. Som alt annet Bjørn gjorde og administrerte ble det perfekt.

Nå ligger det tømmer nede ved flåtestedet på Kurud og venter på fullførelse en flåte som Bjørn jobbet ivrig med. Det skulle være en kopi av flåten som ble brukt mellom Flåtestad og Kurud, da det den gang ikke var annen veiforbindelse fra øst til vest ved Gjersjøen. Dessverre fikk han ikke fullført dette. Men det var jo så mye han skulle ha gjort. Sannheten er imidlertid at han fikk gjort så utrolig mye både praktisk, teoretisk og økonomisk for det som sto hans hjerte nært.

Bjørn har skrevet en mengde artikler, samlet historie og satt inne med et hav av kunnskap som han var flink til å formidle videre. Han holdt gjerne foredrag om mange emner. Bruk av metallsøker og flyfoto benyttet han flittig.

Bjørn gikk aldri stille i dørene og gikk gjerne til topps i de offentlige kontorene, hans engasjement og utholdenhet førte ofte til at saker gikk hans favør. Et godt eksempel på dette er nedlegging av skytterbanen på Kurud. Dette på vegne av blant annet beboerne på Myrvoll. Bjørn fikk tildelt Myrvoll vels ildsjelpris ved 100 års jubileet i 2020. Han har i flere år jobbet med en bok om Myrvolls historie. Mye er allerede skrevet og masse dokumentasjon og bilder er samlet inn.

I juli sendte jeg en e-post til nye Nordre Follo kommune i forbindelse med hvor vanskelig det er å få tilgang til historisk materiale i arkivene samt kommunens mangel på historisk forankring. Bjørn støttet helt mine påstander og påførte e-posten en god del om kommunesammenslåingen mm og sendte den like godt til Oppegård Avis og Østlandets Blad på kopi. Han hadde et glødende engasjement for lokalsamfunnet i mange saker og fulgte de nøye opp.

Når nå Bjørn skal minnes er det ikke minst for hans redelighet og utrettelige kamp for Kulturminneloven og for å bevisstgjøre historielaget om dets ansvar for å ta den ubehagelige kampen.

Kjære Bjørn mange, mange takk for alt du har gjort for Oppegård Historielag, og for historien ikke bare i Oppegård, men også i hele Follo og langt utover landet på mange felt.

Våre tanker går først til hans kone Anne -Bente, sønnene Rudi og Kim, svigerbarna Anita og Michelle og barnebarn Selma, Isabel og Mia Linnea som har mistet sin kjære. Bjørn ga alltid uttrykk for at han var kjempeglad og stolt av familien sin.

Vi i historielaget har også mistet en kjær venn og lagsmedlem. Bjørn vil alltid bli husket og savnet av oss. Hans kunnskap var unik og vil aldri kunne erstattes.

Vi lyser fred over Bjørns minne.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken