Gå til sidens hovedinnhold

Boligmarkedet er blitt en forskjellsmaskin

Boligprisutviklingen i Follo er et problem, og dette er grunnen.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Østlandets Blad rapporterer den 13. august at boligprisene i Nordre Follo stiger mer enn noen andre steder på Østlandet, og at kommunen har hatt en større prisøkning enn de største delene av landet. Dette er dårlig nytt for de mange (1 million) som ufrivillig står utenfor eiermarkedet. Det bør også bekymre alle som er enig med SV om at bolig skal vær et hjem, ikke en spekulasjonsobjekt. Boligmarkedet kjører i utforbakke med høyere og høyere hastighet, og øker forskjellene i samme fart.

Follo følger den nasjonale trenden. Prisene har i løpet av de siste årene steget til et vanvittig nivå og muligheten til å skaffe seg et trygt hjem er umulig for mange. Den månedlige prisrapporten over utviklingen i boligprisene som ble nylig lansert av Eiendom Norge at boligprisene fortsetter å stige i Akershus. Dette vil vi gjøre noe med. Det trengs politiske grep, for å sikre en sosial og rettferdig boligpolitikk.

Det er et stort problem når andelen av befolkningen som ikke har mulighet til å skaffe bolig i arbeidskommunen øker. Da mister vi arbeidskraft. Det er også et gode at våre barn og unge som vokser opp i kommunene og er kjente her, faktisk har mulighet til å bli værende. Da får vi innbyggere som ønsker å utvikle kommunen og blir deltagende innbyggere.

Sykepleierindeksen måler hvor stor andel av de omsatte boligene en singel sykepleier får finansiering til å kjøpe. Denne indeksen er på magre 5,9 prosent i Follo, som er et tegn på hvor problematisk dyrt boligene er i regionen. I tillegg må vi huske at mange yrkesgrupper tjener enda mindre enn sykepleiere. Trenger ikke Follo butikkansatte, vernepleiere, renholdsarbeidere, bussjåfører eller postbud?

Vi ønsker at kommunene går sterkere inn i boligmarkedet ved å bruke sin eiermakt og planmyndighet. Kommunene må tilrettelegge for å bygge boliger for studenter, med gode fellesskapsarenaer og leiligheter i ulik størrelse. Slik skaper vi gode bomiljø for mennesker i ulike livsfaser. Da vil vi også kutte bokostnadene for studentene, som igjen vil lette trykket på leiemarkedet for øvrig.

SV ønsker en langsiktig politikk for opprettelsen av en tredje, ikke-kommersiell boligsektor. Det offentlige må ta et større ansvar for at det bygges flere boliger som dekker de ulike boligbehovene. Dette kan gjøres gjennom blant annet å opprette ordninger for ikke-kommersielle boligbyggelag og sørge for at både staten og kommuner tar en aktiv rolle i boligmarkedet.

Vi kan ikke, med dagens markedsstyrte system og fravær av boligpolitikk, bygge oss ut av boligkrisen kommunene vår står over. SV vil ha en boligminister og en nasjonal boligplan. I tillegg vil vi styrke Husbanken og øke finansiering, slik at Husbanken igjen kan gi lån til flere grupper og være motoren for sosial boligbygging. Plan- og bygningsloven må styrkes slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige boliger i alle nye prosjekter som skal bygges. Kommunene som har prøvd ut «leie til eie»-ordninger, rapporterer om gode resultater. Ordningen gjør at en person/familie kan leie en bolig av kommunen hvor leieutgiftene fungerer som nedbetaling av lån, slik at det er mulig å opparbeide seg nok egenkapital til å ta over boligen over noen år.

Løsninger finnes. SV har den politiske viljen som må til for å bruke dem til å sette kommunene i stand til å ta tak i de store utfordringene i boligmarkedet og sørge for at boligmarkedet jobber for folk, heller enn boligspekulantene.

Kommentarer til denne saken