KOLBOTN: Det finnes hundrevis av korsangere i alle aldre i Follo. Svært mange har sunget sammen med Cor Kopperud. Enten i samme kor, på stevner eller seminarer. Men det er Kolbotnkoret som har stått hennes hjerte nærmest.

Torsdag 2. juni står hun i koret for aller siste gang, i Kolben kulturhus. Hun har lenge bestemt seg for at akkurat den konserten skal hun ha med seg. Det er nemlig Kolbotnkorets 100-års jubileumskonsert, riktignok ett år for sent på grunn av pandemien.

Skal oppleve mor synge

– Det skulle tatt seg ut om jeg ikke stilte på akkurat den konserten ettersom alle de tre barna mine har kjøpt billetter for å få med mors siste korkonsert, ler hun.

– Datteren min kommer til og med helt fra Mo i Rana. Jeg er så heldig at alle i familien er glade i korsang. En lengre periode var seks stykker i familien opptatt mandag kveld i forskjellige kor, sier hun. Fornøyd over å ha satt så gode spor etter seg .

Mange tror kanskje at fornavnet hennes egentlig er Kor. Det ville vært passende, men Cor stammer fra Nederland. Hun kom til Norge i jobbsammenheng i 1960 og traff tilfeldig en nordmann på fjellferie noen måneder senere, og søt musikk oppsto.

Sammenslåing

Kolbotnkoret har vært hennes faste ankerpunkt i fritiden. Her har hun også vært styreleder, men det har ikke vært det eneste korengasjementet.

– Hva var årsaken til at du oppsøkte et kor når du kom til Kolbotn?

– Jeg kommer ikke fra en spesielt musikalsk familie, men følte behov for å bli kjent med folk på det nye hjemstedet. Og da ble det blant annet Kolbotnkoret.

– En periode var jeg også med i Follo kammerkor, også styreleder, og med Ann Sætre som dirigent. I tillegg har jeg vært med i Gla’sangerne, både som sanger, styreleder og en periode som dirigent. Men koret har dessverre gått inn, fastslår hun opp. Og trekker også frem en formannsperiode i Kolbotn pikekor, fordi en av sønnene begynte i koret. Ikke lenge etter ble navnet Kolbotn jente- og guttekor.

Heldig med dirigent

Kolbotn Mandskor, stiftet 18. januar 1921, er den første forløperen til Kolbotnkoret. I 1981, slo mannskoret seg sammen med Kolbotn Damekor, som ble stiftet i 1924. Forut for sammenslåingen hadde begge korene ekstraordinære årsmøter samme dag for å bestemme seg for enten nedleggelse eller sammenslåing.

– Heldigvis ble det sammenslåing. Og vi var så heldige å få Tom Wiklund som korets første dirigent. Kolbotnkoret var også hans første ordinære kor som dirigent etter utdannelsen.

– Han er den beste dirigenten jeg har opplevd i min korkarriere, mener Cor Kopper.

Mange sanggleder

Husker du din største koropplevelse?

Jeg har hatt mange flotte koropplevelser. Men den største ,det må bli på Gotland, hvor jeg var med i et representasjonskor for Norsk Korforbund. Hvert kor sto sammen med hvert sitt orkester ved en av de åtte bymurene. Kor og orkester gikk inn mot sentrum fra hver sin kant og samlet seg til slutt i et enormt kor. Det var en flott opplevelse.

Kanskje et unødvendig spørsmål til en 85-åring: Hvorfor slutter du nå?

Jeg er jo ingen ungdom lenger. Sangen har gitt meg stor glede, men alt tar slutt en gang. Jeg har vært med lenge og det er fin anledning til å takke for meg når Kolbotnkoret har jubileumskonsert.

– Det har også med helsa å gjøre. Men jeg skal nok få tiden til å gå hver mandag kveld likevel. Jeg er glad i håndarbeid og strikker mye, sier en meget godt kjent skikkelse på Kolbotn.

Kan jeg få komme med et lite hjertesukk. Mange kor trenger flere sangere, gjerne yngre og enda mer gjerne flere menn. Sang gir ro og glede i en stressende hverdag, avslutter sangglade Cor.