Det er et spirende engasjement på Kolbotn for tida, bokstavelig talt, og de unge har talt. Det er tydelig tale, og dette kan ikke politikerne bare overse i Norges beste oppvekstkommune.

Enhver by under utvikling må ha sine grønne lunger. Det samme gjelder også Kolbotn. Selv om byen ikke har offisiell bystatus, er følelsen av by der for alle oss som bor i nærheten. Alle byer har sine parker. Det må også Kolbotn ha.

Les mer om saken her:

Les også

Ungt engasjement om rådhustomten: – Siste mulighet for park i sentrum

At Kolbotn får en utbygging med blokker, er ikke annet enn naturlig. Vi må og har en plikt til å ta vår del av befolkningsveksten og tilflyttingen til det sentrale Østlandsområdet. Skal kommunen vokse og gro, må det komme folk hit, og de må ha steder å bo. Mange strides om hva som er den beste måten å gjøre det på. Skal man bygge utover på hver krik og krok i lav høyde, eller skal man bygge høyt på et mindre areal? Her er meningene nok like mange som det er innbyggere på Kolbotn, tror jeg.

Det er lett i nostalgiens hete å lovprise Kolbotn i gamle dager. Alt var nok ikke bedre før, og personlig synes jeg at Kolbotn har mange gode kvaliteter i 2023 også, og utbygging trenger ikke nødvendigvis å innebære så mye negativt. Men det fordrer også trivelige byrom hvor man kan slenge seg ned på en gressplen og bare chille. Når det snakkes i sosiale medier om at Kolbotn har blitt så stygt og bare sjelløse blokker, så er jeg ikke enig. Ikke i det hele tatt. Jeg er stolt av å bo i nærområdet der. Jeg er stolt av Kolbotn. Men skal det bli trivelig i fremtiden også, krever det en plan også for det som det ikke skal bos i.

Kolbotn kommer aldri til å se ut slik det gjorde på 60-tallet. Det er det vel, hvis vi skal være helt ærlig, nok ikke mange som heller ønsker. Spørsmålet er hvordan vi forvalter stedet for framtida. Det går fint an å tenke to tanker på en gang, tenker jeg. Utbygging og bevaring trenger ikke nødvendigvis å være to forskjellige saker. Men at det er viktig å bevare plasser som elevene ved Ingieråsen skole skisserer, er det ingen tvil om.

Det er åpenbart gjort et godt forarbeid foran det budskapet ungdommene nå har formidla. Det fortjener å bli tatt på alvor. Sjekk skissen deres. Grisekult!

Litt på siden av dette - det finnes også et annet område på Kolbotn på andre siden av jernbanen, og det er den såkalte Kollen, som ligger vis-a-vis sentrumsbygget og Kullebund gård. Den er ikke en del av elevenes plan, men det er et annet sted man burde få øynene opp for. Det kan være et godt alternativ eller nok et sted som man burde vurdere å ikke bygge ut.

Jeg vet ikke om du har vært der oppe? Ta turen!

Der oppe ligger det en skatt som bare venter på å bli brukt til dette formålet, med god utsikt over Kolbotn-byen, og et stort potensiale for park. Her har man en gyllen mulighet til å verne og sikre et område som kan fremstå som et samlingspunkt og en møteplass man kan samles på.

Her er et kart, slik at du også kan finne fram:


Det er mange år siden det var barnepark der oppe eller annen aktivitet. Går man opp der, vil man kunne se rester av fordums tid. Med litt flittig gartnerarbeid, litt dugnad og en plan for stedet, kan man her skape et parkområde vi kan være stolte av og som jeg er ganske sikker på at vil bli brukt - av gamle som unge. Kan dette området reguleres til parkformål og vernes for utbygging? Jeg tror det hadde vært en knallidé som hadde gitt Kolbotn et pusterom og folket en plass de kan samles.

Jeg går en del opp dit på mine ukentlige gåturer. Sjekk mulighetene her. Lukk øynene, så kan du se det for deg:

I Ski har du forøvrig også en lignende plass, nemlig Birkelunden, ved Ski nye kirke. De to stedene har mange likheter, og like stort potensiale for å bli grønne myldreplasser for folket. Hvis politikerne vil. Også i Ski står denne parken og gror igjen, med noen rester av noen gamle husker og andre lekestativer. Det er en grønn skatt som bare venter på å bli forvalta på rett måte.

Norges beste oppvekstkommune. Visjonen til Nordre Follo - den forplikter.

En viktig del av en slik visjon, må være å skape rom og steder hvor du ikke trenger et skateboard, en sykkel eller annet for å henge. Et sted hvor du bare kan ta med deg en nistepakke og en kaffekopp og bare være. Lese ei bok eller skravle med venner.

Ungdommene som troppet opp for å orientere politikerne om sine planer for tomta rundt Gamle Oppegård rådhus, er de som skal arve kommunen. Deres stemme må bli hørt. Jeg kunne gjerne tenke meg å høre mer fra politikerne om hvordan de har tenkt å sikre ungdommene og andre grønne steder å henge i tiårene som kommer. De unge har sparket opp ballen og debatten - nå får vi se hva politikerne gjør med skissa.

Anders Nordheim Dahl, konstituert ansvarlig redaktør i ØB