Gå til sidens hovedinnhold

De som mener at vi skal kutte i bistand, er ikke i takt med folket, men heller på kollisjonskurs med folket

Denne uken kom nyheten om at nordmenns tillit til bistand er rekordhøy. Ni av ti nordmenn opplyser at de er positive til norsk bistand til Afrika, Asia og Latin-Amerika, viser ferske tall fra SSB. Det er godt nytt når vi vet at behovet for bistand fortsatt vil være stort i årene som kommer.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

For behovet for bistand er dessverre større enn noen gang. En betydelig andel av norsk bistand har det siste året gått til bekjempelse av pandemien, og å sikre en mer likeverdig fordeling av vaksiner, tester, medisiner og beskyttelsesutstyr mot covid-19. Før pandemien hadde vi oppnådd mange viktige resultater for å bedre menneskers levekår rundt om i verden. Særlig for jenter var det skjedd store fremskritt. Aldri før har så mange jenter gått på skole, og færre jenter ble ofre for barneekteskap og graviditet i ung alder. Aldri før var det større sjanse for at verdens jenter vokste opp i et land hvor de kunne delta i arbeidsliv, samfunnsliv og demokratiske prosesser.

Koronapandemien har truet de positive resultatene vi har sett. I 2020 gikk vi fra å ha en positiv utvikling i antall barn som fullfører skolen, til at flere nå ikke kommer tilbake til skolebenken etter nedstengningene.

Allerede nå ser vi at de aller fattigste landene ikke får vaksinene de trenger for å vaksinere befolkningen sin. Nye mutasjoner oppstår. Derfor vet vi heller ikke når pandemien vil slippe kvelertaket på disse landene. Samtidig har mange av disse utviklingslandene ikke et godt nok velferdssystem. Mister man jobben sin, mister man også inntekten sin. Da blir det også vanskelig å sende barna sine på skolen. Økt arbeidsledighet blant foreldre og skolestengning kan bidra til at flere barn blir ofre for barnearbeid.

I 2020 ga Norge totalt 39,5 milliarder kroner til bistand, noe som er en økning på 1,7 milliarder kroner fra året før, viser tall fra Norad. Dette er det høyeste beløpet noensinne.

Pandemien har på mange måter gjort bistanden viktigere. Mange som så vidt hadde kommet seg ut av fattigdom har falt tilbake. Det betyr sult og utrygghet for familien og svekket evne til å reise seg når verden igjen kan åpnes opp. En ekstra innsats nå for å berge folk gjennom krisen gjør at verden raskere kan komme tilbake på riktig kurs for å utrydde sult og fattigdom innen 2030.

Det er ofte de eldre som omtales som de mest sårbare under pandemien, men vi må heller ikke glemme hvor sårbare barn og unge i lavinntektslandene er. Livet og fremtiden deres står på spill. Millioner av barn står i fare for ikke å komme tilbake til skolen som følge av covid-19, og mange blir giftet bort. Tusenvis ender opp i fattigdom, og mange mister foreldre og andre familiemedlemmer.

Ved å sikre utdannelse for alle hindrer vi fattigdommen i å gå i arv, generasjon etter generasjon. Utdannelse gir muligheter basert på hva den enkelte kan, og ikke hva foreldrene deres ikke kunne. Skolegang og utdannelse gir derfor et godt utgangspunkt for å lykkes og oppnå sine mål og drømmer på et selvstendig og mer rettferdig grunnlag.

Utdanning bidrar også til bedre likestilling mellom kjønnene. Forskjellene mellom gutter og jenter reduseres når de får et likere utgangspunkt. Når de en gang i fremtiden skal søke seg jobb, vil det i mindre grad være om de er kvinne eller mann som avgjør om de får jobben, men heller deres kompetanse, utdannelse og erfaring.

Dette er det norsk bistand går til. De som mener at vi skal kutte i bistand, er ikke i takt med folket, men heller på kollisjonskurs med folket. Norge og andre lands hjelp til disse landene vil være helt avgjørende for å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Vårt felles mål bør være å skape en verden med trygghet og like muligheter for alle. Derfor er det norske folks store støtte til bistand veldig godt nytt.

I arbeidet med å fordele vaksiner rettferdig til hele verden og nedkjempe pandemien i alle land, ikke bare i landene rundt oss selv, må vi ikke glemme at vi har en jobb å gjøre også den dagen pandemien er bekjempet. Den beste vaksinen i bekjempelsen av barneekteskap, tenåringsgraviditeter og fattigdom er skolegang og utdanning. Det vil være helt sentralt for gjenoppbyggingen av mer bærekraftige og likestilte samfunn.

Ida Lindtveit Røse, Førstekandidat Akershus KrF, Tårnåsen

Kommentarer til denne saken