Skrubbsår gror, men miljøgiftene vi utsetter barna for kan gi dem alvorlige skader

Både sand og bark er blitt brukt som dempende materialer på lekeplasser før. Men det er lettere å unngå skitt og skrubbsår med et gummidekke under huskestativet.

Både sand og bark er blitt brukt som dempende materialer på lekeplasser før. Men det er lettere å unngå skitt og skrubbsår med et gummidekke under huskestativet. Foto:

Av

Skal frykt for skrubbsår og økte utgifter til gulvvask ved skolene trumfe at våre barn får giftfrie skolegårder?

DEL

MeningerI Norge har bruken av gummiasfalt (helstøpt gummibelegg) blitt mer og mer vanlig på lekeplasser og i skolegårder. I Ås vurderer kommunen å kle skolegården på nye Rustad skole med "plaststøpt, støtdempende underlag".

Disse støtabsorberende underlagene er laget av oppmalte bildekk eller ferske granulater av tilsvarende syntetisk gummi, og inneholder en rekke miljøgifter som er skadelige for mennesker og for miljø. Det er dokumentert i utlekkingsforsøk med gummigranulat at både tungmetaller, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og andre organiske miljøgifter lekker ut ved gjennomstrømning med vann (1). Det er komplisert å dokumentere at miljøgiftene sprer seg til omgivelsene uten at gummidekket fjernes. Enda mer komplisert er det å dokumentere at barna som leker på disse dekkene utsettes for helserisiko. Men da NGU publiserte sin rapport "Helse- og miljøskadelige stoffer i støtdempende fallunderlag på lekeplasser for barn" (2), var likevel konklusjonen at disse underlagene sannsynligvis vil forurense jorda på de der de legges ut.

Når et materiale deles opp i mindre biter (som når bildekk kvernes til granulat), så øker man overflaten slik at mengden miljøgifter de avgir til vann eller ved fordampning øker kraftig. Dette er godt dokumentert. I 2012 kom Folkehelseinstituttet med en rapport (3), der de hadde vurdert helserisiko ved bruk av støtdempende underlag. De undersøkte oral eksponering og hudeksponering, og konkluderte at eksponeringen av helseskadelige stoffer var så lav at den ikke utgjorde noen helsefare. De mente derfor at det ikke var nødvendig å fjerne de underlagene som allerede var lagt, men anbefalte at man ikke fortsatte å bruke resirkulert gummigranulat i slike dekker fordi noen typer matter inneholder høye mengder av miljøskadelige kjemikalier.

Senere har spanske forskere gjort nye alarmerende funn (4). De målte innholdet av skadelige stoffer i luften over 30 ulike typer gummiasfalt, og viste at samtlige avga miljøgifter ved fordampning. Stoffene omfatter flere PAHer, toluenforbindelser og ftalater. Dette er altså stoffer barna våre puster inn, stoffer som er dokumentert at kan gi skader på arvestoff, og som er kreftfremkallende.

EUs kjemikaliebyrå ECHA arbeider nå med et forslag til lavere grenseverdier for PAHer i gummigranulat brukt på sportsarenaer og lekeplasser. Om forslaget går gjennom vil det bremse slik bruk av oppmalte bildekk. Det er en grunn til at dette forslag er fremmet. Men det er ingen grunn til å vente med å snu trenden med økt bruk av gummiasfalt der barna våre leker.

Om man ønsker å være føre var bør man sterkt vurdere å gå bort fra gummiasfalt som dekke på lekeplasser, særlig fordi barn er blant de mest følsomme med hensyn til eksponering for miljøgifter.

Det er på tide at omtanken for barna våre går lenger enn å beskytte dem mot skrubbsår og en kul i panna. Hardpakket grus på lekeplasser gir nok flere skrubbsår, men de gror. Miljøgiftene barna våre puster inn vil derimot bioakkumulere og kan gi dem langt alvorligere skader senere i livet.

Les også:  Vurderer alternativer til gummiasfalt på Rustad skole

Referanser

1. Miljødirektoratet/COWI (2012) Rapport TA-2968

2. Miljødirektoratet/NGU (2011). Rapport TA-2759.

3. Miljødirektoratet/FHI (2012). Rapport TA-2879.

4. Llompart m.fl. (2013) Chemosphere 90, 423–431.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags