Gå til sidens hovedinnhold

Gi aldri opp et barn

Artikkelen er over 5 år gammel

De må alltid være trygge, skriver Randi Helene Brækkan.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hun var den jenta som alltid kom først på skolen og som gikk sist. Hun gjorde dette i håp om å få litt tid alene med læreren sin.

Han var gutten som gjorde alt for å bli usynlig, han holdt seg i bakgrunnen og var livredd for at noen skulle se at han bar på en hemmelighet.

Hun ble regnet som klassens pøbel, hun sov i timene, kranglet med medelever og lærere eller droppet å komme på skolen. Hun ville bare at noen skulle se at noe var gærent.

Alle disse tre barna fortalte på hver sin måte at noe var galt. Alle hadde ulike måter å vise at de ikke hadde det bra. Alle tre ble utsatt for seksuelle overgrep som barn. Det de ønsket aller mest i sin oppvekst var å møte noen voksne som spurte ”hvordan har du det?”, og som ville lytte til det de hadde å fortelle. Om det bare hadde vært én som hadde spurt hvordan de egentlig hadde det, og spurt flere ganger – da hadde de ikke klart å holde hemmeligheten skjult lenger.

Barn som utsettes for seksuelle overgrep forteller at de ofte føler seg alene. De forteller at de har prøvd å si ifra, men at de opplever at voksne ikke tror på det de forteller. Barna bruker ikke alltid ord, så derfor det er vår jobb å se hvordan disse barna snakker. Noen sier også at de unngår å fortelle, de er redd for at de voksne ikke skal tåle deres historie. Slik kan det ikke være.

Disse tre barna er nå blitt voksne. Men det finnes barn blant oss i dag som har det på denne måten. Vi vet at mange barn utsettes for seksuelle overgrep. Vi vet at mange bærer på hemmeligheten sin i mange år. Snittet er faktisk på 17,5 år. I følge en undersøkelse gjennomført av Redd Barna, sier over 40 prosent av befolkningen at de tror det er skadelig å snakke med barn om seksuelle overgrep. Hva forteller dette oss? Jo, at mange barn er (går) alene med sin vonde hemmelighet, uten at noen snakker med dem om det. Og de kommer til å bære på den helt til de blir voksne – hvis ikke vi tar ansvar.

«Det er så mye bedre at dere spør for mange ganger enn for få. Når dere spør viser dere at dere bryr dere. Det gjør oss trygge. Kanskje må dere lytte bak ordene, fordi det ikke alltid er så lett å snakke om det som er vanskelig».

Dette sier ungdommer som er med i Redd Barna sin nasjonale kampanje mot seksuelle overgrep mot barn, «Jeg er her».

Dette må vi lytte til, og dette må vi ta på alvor.

Jeg vil bo i en by full av modige mennesker. Jeg vil at Ås kommune skal være full av mennesker som har mot og handlekraft på barns vegne. Jeg ønsker meg mennesker som tør. Tør å lytte og tør å spørre. Og som er tøffe nok til å gjøre noe når barn har det vanskelig. Dette er mennesker som sier «Jeg er her» på vegne av barn.

Barn og unge har fortalt oss i Redd Barna hva de ønsker seg for at barn skal være trygge. Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Barn ønsker at vi skal snakke høyt om seksuelle overgrep mot barn, de vil være med og bryte en, og de vil bidra i kampen mot seksuelle overgrep. Og barn vet hva som skal til for at de skal oppleve seg sett, hørt og trodd.

Jeg skal starte med meg selv, jeg skal stille meg bak barn og unges egne ønsker og jeg utfordrer alle i kommunen til å gjøre det samme.

Kommentarer til denne saken