Barnevernet trenger barneministeren

KLAR OPPFORDRING: Innsenderen mener barneminister Linda Hofstad Helland må være barnevernets ambassadør.

KLAR OPPFORDRING: Innsenderen mener barneminister Linda Hofstad Helland må være barnevernets ambassadør.

Av
DEL

DEBATTBBC lager en dokumentarrekke om det norske barnevernet. Vi må ikke tro det er god reklame. Til det virker kunnskapen om det norske vernet av barn altfor mangelfull ute i verden. Det lages historier som minner om de mest søkte konspirasjonsteorier. Dette merker vi som jobber på feltet. Vi må stadig kjempe mot vrangforestillinger og mistillit. Det kan til tider være krevende.

At feilaktige forestillinger om det norske barnevernet råder ute i verden er ugreit. Det som er enda vanskeligere å svelge er at kunnskapen om hvordan barnevernet jobber virker fraværende i regjeringen også. I løpet av de siste årenes kritiske stormer har støtten fra regjeringen vært så å si fraværende. Og nå velger altså barneministeren å la en så gyllen anledning som BBC gå fra seg. Det er fristende å spekulere i hvorfor.

Etter det jeg kjenner til har ikke Helleland selv jobbet i barnevernet, og det er derfor ikke å forvente at hun har alle svarene, men det som er forunderlig er at det virker ikke som hun har rådgivere som kan hjelpe henne med gode svar heller. Ett eksempel på et slikt godt svar presenterer Reidar Hjermann i Dagbladet den 7. august. Som han skriver; vanskeligere er det ikke. Og det burde det ikke være for en barneminister heller.

En annen mulig årsak, som Bunkholdt, Einarsson og Storø er inne på i Aftenposten 16. august, er at regjeringen rett og slett mangler en politikk på dette området. Hvis det er tilfellet, er det i så fall svært bekymringsfullt for et land som er av de aller fremste når det gjelder barns rettigheter. Norge var verdens første land til å få eget barneombud i 1981, og det forplikter.

Barn i Norge får stadig flere rettigheter, og de blir i langt større grad hørt nå enn for bare noen få tiår siden. Barnehusene er et godt eksempel på det. Lov om barnevernstjenester er blitt en rettighetslov og barnevernsarbeidere over det ganske land har fokus på FNs Barnekonvensjon. Dette er en viktig utvikling i et samfunn som tradisjonelt sett har hatt et voksenfokus og der foreldrene har hatt langt mer troverdighet enn barna sine.

Denne utviklingen må nødvendigvis gjøre vondt. I barnevernstjenesten opplever vi jevnlig frustrerte, irriterte og sinte foreldre som mener vi hører og tror for mye på det barna deres sier. Barn og ungdom forteller om omsorgssvikt, vold og overgrep – og de blir trodd! Heldigvis. Dermed ligger forholdene så mye bedre til rette for å sette inn riktig hjelp.

En slik utvikling regner jeg med at regjeringen ønsker velkommen. Så hvorfor er de så tause? Det er svært vanskelig å forstå for oss som jobber i barnevernet, og som daglig ser resultater av jobben vi utfører. Barnevernet i Norge er antagelig best i verden, og dette skulle jeg ønske vi kunne være kollektivt stolte av. Selvfølgelig har vi fortsatt en vei å gå her også, men det må være lov å feire underveis. Og den første til å feire og fortelle verden om dette bør være barneministeren vår. De vanskeligstilte barna i Norge trenger henne som sin fremste ambassadør! 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags