Brukere og pårørende bør få reell innflytelse på tjenestetilbudet i Ås

PÅRØRENDE MÅ HØRES: Rubina Mushtaq Rikheim i Ås Høyre mener pårørende til personer som bor på institusjon i Ås kommune eller bruke tilbud som hjemmetjenesten må høres på same måte som foresatte til barn i grunnskolen.

PÅRØRENDE MÅ HØRES: Rubina Mushtaq Rikheim i Ås Høyre mener pårørende til personer som bor på institusjon i Ås kommune eller bruke tilbud som hjemmetjenesten må høres på same måte som foresatte til barn i grunnskolen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevTilknyttet alle skolene i Ås er det etablert samarbeidsutvalg hvor skolens ledelse og foreldrerepresentanter har møte med politikere. Dette sikrer at disse gruppene har et talerør inn til politikere. Det er i dialog med ledelse og politikere de kan gi sitt syn på ulike prioriteringer i skolens og kommunens ulike organer. Pårørende til institusjonsbeboere, som i mange tilfeller kan sidestilles med foreldre/foresatte i skolen, mangler i dag et slikt forum i kommunen da de i mange tilfeller mottar kommunale tjenester minst like lenge som barn i grunnskolen.

Høyre mener at et samarbeidsutvalg der pårørende til institusjonsbeboere blir inkludert i omsorgsarbeidet gjennom jevnlige møter kan bidra positivt i kvalitetsarbeidet. I tilfeller der brukerne selv kan påvirke, må deres stemme høres i større grad. I de tilfeller der pasientene/beboere er syke og ute av stand til å påvirke selv, må pårørende være deres talspersoner og bindeledd til ledelse.

Engasjerte pårørende er viktige endringsagenter for bedre kvalitet i omsorgen og i institusjonene, spesielt der beboere selv ikke er i stand til å stille krav eller klage er det viktig at noen taler deres sak. Mange pårørende sitter med ubesvarte spørsmål, og de føler usikkerhet og frustrasjon over noe som ikke blir fulgt opp, eller som de gjerne ville ha drøftet med andre pårørende og i dialog med sykehjem, dagaktivitetstilbud eller hjemmetjeneste. Ofte handler avklaring og svar på spørsmål om temaer som kan gi økt livskvalitet for brukere som trenger tjenester gjennom lang tid. Av og til handler det om svikt, misforståelser eller andre forhold som lett kan utvikle seg til gnisninger og mistillit. Konflikter og manglende tillit stjeler både tid og krefter fra både pårørende og ansatte. Mangel på tillit kan òg gå utover arbeidet med pasientsikkerheten. Det er med andre ord mange veldig gode grunner til å involvere pårørende på en bedre måte enn det vi klarer i dag.

Et mer formelt samarbeid med pårørende kan være en styrke for omsorgstjenestene generelt og for den enkelte beboer spesielt. Dette vil bidra til den læringskulturen vi ønsker skal prege omsorgen i vår kommune. I Danmark er det lovfestet med pårørendeutvalg siden 2010. I Norge er dette testes ut allerede ut i 20 kommuner, med svært gode erfaringer, bl. annet Bærum, Oslo.

Høyre er opptatt av at vi må styrke brukernes og pårørendes stemme i omsorgstjenestene i kommunen. Et mer systematisert, men frivillig, bruker- og pårørendearbeid vil kunne bidra til økt kvalitet i omsorgen for beboere ved og å lytte og lære av brukeres og pårørendes innspill. Høyre vil at kvaliteten i tjenestene skal utvikles i en kultur hvor brukere og pårørende har reell innflytelse. Møtene mellom den enkelte bruker, deres pårørende og omsorgstjenesten er avgjørende for hvordan de opplever kvaliteten i tjenesten.

Rubina M Rikheim, medlem av hovedutvalg for helse- og sosial, Ås høyre

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags