Vet du hva en konspirasjon er for noe, Skarnes?

Av

Linda Merete Skarnes som er sosionom og barnevernsleder i Enebakk skriver et leserinnlegg i Østlandets blad torsdag forrige uke. Det er en del i det innlegget som ikke kan stå uimotsagt. Jeg skal forsøke å ta det hele punktvis.

DEL

LeserbrevEtter å begynne med en anførsel med henvisning om et enkeltstående program fra BBC som hun kaller «en dokumentarrekke om det norske barnevernet» trekker hun fram at »vi må ikke tro det er god reklame.»

Det er en interessant uttalelse.

Hvorfor skulle #Barnevernet ha behov for reklame? De er da vel ikke et kommersielt foretak? Eller er de det? Jeg undres.

Er du nå så sikker på det?

Dernest kommer påstanden «kunnskapen om det norske vernet av barn [virker] altfor mangelfull ute i verden.» Er du nå så sikker på det? For det første handler ikke kritikken om «vern av av barn», det er en forvrengning av realitetene. Kritikken som fremsettes handler om organisasjonen #Barnevernet, som beviselig har gått langt utover sine hjemler - og tatt barn fra hjem som er velfungerende og hvor barn har det godt.

Hadde #Barnevernet holdt seg til å ta barn utelukkende derfra hvor barn har det vondt, hadde det vært en helt annen sak. Men Skarnes skyter inn med den mest populære anklagen i det norske samfunnet i dag. «de mest søkte konspirasjonsteorier.» 
Det er så lett, så lett å rope «konspirasjonsteorier».

Ulv-ulv

Faktisk like lett som det var for en spesifikk gutt å rope «Ulv! Ulv!». Når det er sagt. Det synes som om de som roper høyest om konspirasjonsteorier er folk som ikke vet hva ordet «konspirasjon» betyr. La meg derfor forklare. Det norske ordet konspirasjon ble tidligere ofte gjengitt med «sammensvergelse». Det er et dårlig begrep. Det opprinnelige latinske begrepet er «Con Spiratio» og handler slett ikke om hemmelige eder og besvergelser, slik ordet «sammensvergelse» gir inntrykk av. Ordet konspirasjon betyr dypest sett ikke noe mer enn «samarbeid». En konspirasjon kan være både god og ond. Den kan også være nokså nøytral. Så får den enkelte ut fra de fakta de får ta del i finne ut om dette handler om et ondt, godt eller nøytralt samarbeid i dette tilfelle.

Dernest slår hun fast at det «[råder] feilaktige forestillinger om det norske barnevernet […] ute i verden er ugreit.» 
Ikke så mye som et argument om konkrete påstander. Bare nærmest sett at all informasjon om #Barnevernet ute i den store vide verden er feil.

Barneministeren må være barnevernets ambassadør 

Hun lyver

Så lyver hun. Ja, lyver. Hun påstår at regjeringen ikke stiller seg bak #Barnevernet. Men det gjør de. For de gjør ikke noe for å forandre realitetene om organisasjonen og deres påviste overgrep, ikke bare fra utenlandske politikere, advokater og andre - men også overgrep mot norske barn og familier, om norsk statistikk som blant annet viser at norske barnevernsbarn begår selvmord åtte ganger oftere enn andre barn.

Nei, barneministeren valgte ikke å la en gylden anledning gå fra seg. Hun kunne ikke møte journalisten fra BBC, fordi da hadde regjeringen blitt både nødt og tvunget til å kanskje gå til det steget det er å legge ned barnevernet i den form det er i dag. Og det burde ha vært gjort for lengst. For #Barnevernet bryter menneskerettene i alle fall ukentlig - trolig daglig.

Litt lenger ned repeterer Skarnes nok en gang om at Norge er «et land som er av de aller fremste når det gjelder barns rettigheter. Norge var verdens første land til å få eget barneombud i 1981, og det forplikter.» 


Vanskeligstilte barn i Norge trenger selvsagt en ambassadør, en talsmann. Det som ikke sies noe om er at mange av de vanskeligstilte barna er vanskeligstilte fordi #Barnevernet har tatt dem bort fra foreldrene deres.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags