Høye boligblokker gir halvtomme skoler

Boligblokkområde i Ås sentrum uten skolebarn

Boligblokkområde i Ås sentrum uten skolebarn Foto:

Av

Skal vi få trygge barn på skolen, må skolen bygges med en oversiktlig skolegård i midten, og skolen må ikke bli stående halvtom. Det motsatte av det som planlegges for Åsgård skole i Ås sentrum, mener innsender av dette innlegget.

DEL

Leserbrev
Noen ser på våre storbyer som et forbilde for kompakte boligblokkbyer. Det planlegges rask vekst av slike byer bl.a. i Kolbotn, Ski, Ås og Vestby.

Helsedirektør Karl Evang (Ap, bygger av sosial velferd og likhet) skrev allerede i 1970: «Storbyer i sin nåværende form passer ikke for barn, verken for spebarn, barn i førskolealderen eller skolebarn. Storbyen danner et håpløst miljø for gamle og med få unntak også for det voksende antall funksjonshemmede som finnes i vårt samfunn, så vel mentalt som fysisk funksjonshemmede. En storby skal ikke vokse sterkt før det skapes ghettoer, slumstrøk o.l. Disse er så vel når det gjelder den rent fysiske omgivelseshygiene som når det gjelder det mentale miljø, oppløsende og destruktive. Det fysiske forfallet hos bybefolkningen har tiltrukket seg større og større oppmerksomhet. Det er vanskelig å «trimme» i en storby, det må i tilfelle gjøres innendørs og i kostbare lokaler.»

De nye byene i Follo får til dels mindre sol, lys og grønt enn boligområder i Oslo. Der er det 4 etasjer sentralt og i drabantbyene større avstander mellom boligblokker enn i Follobyene. Vi bor på 60 grader nord, skyggene av husene midt på dagen blir dobbelt så lange som høyden på husene. Jo høyere blokker desto mindre lys for de nederste, og desto vanskeligere for de øverst å passe på barna når de er ute. Se på fotografiet av nye boligblokker i Ås sentrum, hvor det ikke bor barn.

Skal vi få trygge barn på skolen, må skolen bygges med en oversiktlig skolegård i midten, og skolen må ikke bli stående halvtom. Det motsatte av det som planlegges for Åsgård skole i Ås sentrum. En to-parallell skole med skolegård i midten og 20 år gamle bygninger, er planlagt revet for å bygge en fire-parallell skole som vil bli stående halvtom i et bygg midt på skoletomten.

I Ås kommunes befolknings framskriving for Åsgård skole, synker antall 6-12 åringer fra 370 i 2020 til 330 i 2024. Mens kapasiteten ved Åsgård barneskole øker fra 430 til 700. Det vil si at skolen blir mindre enn halvfull i 2024. For de etterfølgende 11 år fram til 2035 er det forutsatt samme økning i prosent for skolebarn som for hele befolkningen, selv om det nesten ikke er skolebarn i kompakte blokkområder langt ute på landet. Med fire paralleller på Åsgård skole og vedtatt sentrumsplan vil derfor Åsgård skole blir mindre enn halvfull i overskuelig fremtid, så sant ikke barn kjøres dit fra andre steder. Det krever at skoler som er der folk med barn vil bo, blir nedlagt. Det skaper ikke trivsel, men derimot mer kø, kork og kaos i sentrum. Skolesentralisering legger også til rette for konflikter mellom barn fra forskjellige steder og ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Slik som det var på 1950- og 1960-tallet mellom barn fra Norges Landbrukshøgskole og stasjonsområdet i Ås.

Noen tror at alt løses ved en rask økning av folketallet i Follobyene. Men ifølge økonomisjefen i Ås kommune vil investeringer i infrastruktur i flere år være større enn merinntekter fra nye beboere. Allerede for 2020 betyr det reduksjon i drift (helse, sosial, opplæring og vedlikehold) og i tillegg underskudd på budsjettet. For å redde økonomi, trivsel og barnetallet i Follo bør det bygges terrasseboliger i skåninger ned mot sjø og vann, med sol og lys til alle, med bakkekontakt, friluftsliv ved boligen og mer dekkende kollektivnett med el-buss og el-båt. Med dagens satsing på rask utbygging av tette boligblokkbyer på flata, risikerer vi i Follo samme problemer som i Sverige med rotløshet og kriminalitet.

Trygve Roll-Hansen, Bedrev byfornying av de tre største byene i Norge fra 1979 til 1983, Ås tettsted

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags