I Østlandets Blad 30.11 leser vi en interessant og god artikkel om konflikten mellom støyutsatte mennesker, Skytterlaget og Oppegård kommune. Jeg tror det er riktig å supplere litt, med å beskrive problemområder som i liten grad kommer frem, for at folk flest skal få bredere innsyn i en eskalerende konflikt. Først: Hva er problemet?

Problemet er skytestøy med så høyt lydnivå at de 500–600 mennesker som bor i over 100 hus ikke kan oppholde seg utendørs, i hager eller på verandaer i en sosial sammenheng. Det gjelder tirsdag, onsdag, torsdag og lørdag året rundt. Du kan ikke invitere gjester en sommerkveld det skytes, du kan ikke sette deg ned i ensomhet med en kopp kaffe eller lese avisen. Ei heller orker du å ta en høneblund i solen eller bare nyte utsikten.

Det er simpelthen uutholdelig; skarpe, hyppige skudd med et meget høyt lydnivå som er årsaken. Det er ikke bare noen slengeskudd, vi snakker om flere hundre tusen skudd i året. Altså ikke ett enkelt skudd som i desibel ligger på grensen eller litt over hva som er tillatt, men dette skuddet gjentatt flere hundre tusen ganger I året. Kan du som leser dette forestille deg det? Denne støyen kommer ikke fra en arbeidsplass med mange ansatte som er viktig for kommunen, men fra en skytebane der folk utøver sin hobby.

Medlemmer i et skytterlag, som ikke følger pålagte krav fra det offentlige, ødelegger hverdagen og fritiden til mange hundre mennesker. Skytterlaget har 2 til 300 medlemmer. Jeg forstår at det er et behov for trening forbundet med konkurranse og jakt. Gleden ved slik aktivitet er det heller ikke vanskelig å forstå. Men utviklingen av boligområder har gjort at støyen får altfor store konsekvenser.

At entusiaster på skuddsiden viser så liten forståelse for dette og ytrer seg på Facebook som de gjør, er trist. De kjemper primitivt for sine særinteresser. Problemet ligger ikke der, det ligger i Oppegård kommune.

Hvordan kan støysituasjonen tillates?

Hvordan kan denne støysituasjonen tillates i en kommune som hele tiden bygger ut og fortetter i det støyutsatte området? Så vidt jeg forstår skyldes det en avtale mellom Oppegård kommune og Skytterlaget, laget for mange år siden og med en bindingstid i mange tiår. Avtaleretten står sterkt i den norske lovgivingen og Skytterlaget har tilsynelatende bukten og begge ender i forholdet.

Det ser for meg ut til at dette utnyttes kynisk og hensynsløst overfor beboere og en sjakk matt kommune som har laget en avtale av sletteste sort. Det er naturlig å spørre om hvilke motiver saksbehandlere og beslutningstagere i kommunen har hatt.

Skytterbanen ligger på kommunal grunn, muligens gir avtalen kommunen så store inntekter, at kommunen vegrer seg for å gi avkall på inntektene. Er det det som forklarer sendrektigheten og at ingen har tatt ansvar fra kommunens side, når det gjelder oppfølging av pålegg eller å beslutte at banen må legges ned?

Svært vanskelig å forstå

Det er svært vanskelig å forstå den manglende interessen fra folkevalgte og fra kommunens administrasjon. Jeg får kanskje indignerte protester og formelle, detaljerte bortforklaringer på hvorfor det ikke har vært mulig osv. Saken er at ingen vedtak i praksis er gjennomført for å redusere støyen eller legge ned banen.

Jeg har lest en, etter min mening, overfladisk uttalelse fra skyttersiden: Skytterbanen har vært der i så mange år, de som har flyttet inn visste hva de gikk til!

Nei, slik er det ikke. Kjøpsforhandlinger ble ikke foretatt ute i terrenget mens skyting pågikk. Vi viste ikke noe om støy da tomtekjøpsavtale ble tegnet og husbygging igangsatt. Oppegård kommune regulerte området til boliger uten å varsle om at denne støyen inngikk som en skjult mangel.

Det var ingen klausul som sikret informert samtykke. Helt til det siste er det oppført boliger i mange-millionklassen uten at innflyttere ble gjort oppmerksom på støyen som fører til store verditap ved eventuelt salg. Hadde og har kommunen et objektivt ansvar for å gi denne informasjonen? Det blir interessant å se om det ligger et potensielt erstatningsansvar her. Det kan bli svært mye penger ut av det, dersom masseerstatningskrav vinner frem.

Det er investert anslagsvis 1 mrd. kroner i de hjemmene som er rammet, regnet i dagens verdi. Hva er verditapet i % som følge at støy fra flere hundre tusen skudd? I skrivende stund er det en lapskaus av pålegg fra sentrale myndigheter (SFT, Fylkesmannen, Miljødirektoratet) protester og trenering fra hobbyskytterne, møter og manglende beslutninger I Oppegård kommune, intens jobbing fra støyutsatte mennesker som er dypt fortvilet hver gang lyden av skudd i tusenvis jager gjennom luften.

Et gode av sterkt økende verdi

Det ser ut som om Oppegård kommune sitter så fast i klisteret (leieavtalen) at de ikke vet hvordan de skal komme løs og at Skytterlagets advokat har rammet inn avtalen og hengt den på veggen, til tilbakelent, daglig glede.

Kommunestyrets representanter kan ta med seg hver sin skammel og sette seg utenfor et støyutsatt hus når krigen starter nede på skytterbanen. Vi venter en formell orientering om situasjonen der det redegjøres for inntekter, status i forhold til overordnede vedtak og hva kommunen vil gjøre. At en hobbyvirksomhet skal ødelegge hverdagen til mange, mange mennesker; kan kommunen virkelig overse det? Hva vil skje, ikke om, men når ønskede, nye boligreguleringer ikke kan gjennomføres på grunn av støy fra skudd?

I den rivende utvikling samfunnet er, vil vi møte mange ubehagelige, uforutsette konsekvenser. Mye av dette vil vi ikke være i stand til å komme utenom. Stillhet og natur vil bli et gode av sterkt økende verdi. Det er et stort paradoks at nettopp jegere er noen av dem som vet dette best. Å søke til disse verdiene vil stadig flere ønske og i vårt land er det heldigvis lett å finne. Men da må folkevalgte se de store verdiene og skjerme dem.