8. mars i skolegården

FEMINIST: Feminismens mål er å utslette seg selv, skriver Hans Martin Enger. Arkivfoto: Bjørn V. Sandness

FEMINIST: Feminismens mål er å utslette seg selv, skriver Hans Martin Enger. Arkivfoto: Bjørn V. Sandness

Av
DEL

LeserbrevJeg er feminist så lenge det er nødvendig. Jeg vil stå skulder ved skulder ved hver undertrykka jente inntil ingen lenger er det.

Kjønn skal ikke være en faktor som begrenser muligheter eller gir muligheter. Så enkelt. Det vi velger å si, tenke og gjøre skulle være basert på hva vi har lyst til og evner til, ikke på hvilket kjønn vi har.

Det finnes noen som stort sett har det sånn i hverdagen. På noen områder, for noen mennesker, i noen perioder i livet, har vi kommet et stykke på vei.

Oppveksten er et båsfjøs

Men det gjelder ikke mange. Og dessuten: Felles for de som har det sånn og de som ikke har det, er at vi alle har vært gjennom en variant av en oppvekst. Og i oppveksten er det ikke sånn. Der er det bås, bås, bås, over hele linja. Og mer bås jo lenger ut i oppveksten du kommer.

Barnehagen. Movistar Planet. Valg av skolesekk. Barneskolen. Instagram. Dagbladet.no. Ungdomsskolen. Snapchat. Dickpics. Lekebutikken. Vennegjengen. Videregående. Og så kulminerer det til sist i russetida, selveste spikeren i likestillingskista.

Det er så mange av forventningene som stilles til barn og unge som er knytta til kjønn at det er vanskelig å holde oversikten. Ta skøyter for eksempel: Forventningen til hvorvidt man bør ha pigger foran på skøytene er i de flestes øyne knytta til kjønnet på skøyteløperen. Hjelpe meg.

Ofte er det ganske uskyldig. Men til slutt, når russetida er unnagjort, er uskylden tatt fra de fleste. Det er så mange av forventningene til ungdom som er knytta til om du er gutt eller jente at det knapt er plass til personen selv inni båsen.

Oppveksten er sjumilssteg i gal retning før mange, eller i hvert fall noen, sakte, men sikkert kommer på rett kjøl inn i voksenlivet. For andre ser det ut til at toget er gått: det skjer aldri noen snuoperasjon. Hvorfor skal vi gjøre utgangspunktet så vanskelig?

Spreng båsene!

Feminismens mål er å utslette seg selv. Det er det som ligger under når folk stadig stiller spørsmålet: Har vi fortsatt behov for kvinnedagen? Den dagen riktig svar på det spørsmålet er nei ser verden veldig annerledes ut enn i dag.

Jeg tror begynnelsen er at vi slutter å se på hverandre som representanter for kjønnet vårt. Vi skal insistere på å se på hverandre som den hver enkelt av oss er, med de evner og interesser vi har.

Hans Martin Enger

Ordførerkandidat for Miljøpartiet De Grønne

Sofiemyr

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags