Det er nok nå. Nå må vi starte #wetoo

WETOO: Ansvarlig redaktør i Østlandets Blad, Martin Gray.

WETOO: Ansvarlig redaktør i Østlandets Blad, Martin Gray. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Leder om kvinnedagen og #metoo, skrevet av Martin Gray, ansvarlig redaktør.

DEL

MeningerPå kvinnedagen 8. mars bringer ØB og over 60 andre Amedia-aviser resultatet av en landsomfattende undersøkelse om seksuell trakassering. Vi har fått inn over 10.000 svar. Den avslører dessverre et samfunn gjennomsyret av uakseptabel adferd. #metoo-bevegelsen startet blant skuespillerne i Hollywood, men er like aktuell for jenter, kvinner, gutter og menn i Follo.

Det er sterke historier som er sendt inn til ØB den siste uken. Historier det krever mot å fortelle. Om sjefen som tafser og klår, eller treneren som sender bilder av kjønnsorganet sitt til unge spillere, som belønnes med mer spilletid om de ikke forteller om det. Det er historier om blikk og berøringer, men også om voldtekt. Og om folk som fryses ut på jobben for å ha meldt fra om uakseptabel adferd fra en kollega. Om de som ikke for fornyet kontrakten, og står uten jobb etter å ha varslet. Eller de som slutter fordi ingenting blir bedre etter at man har varslet. Det er historier om familie- og venneforhold som går over streken. Fra små bedrifter og store konsern. Fra stat og kommune. Fra idrettslag.

Omfanget er enormt. Og det er viktig at det kommer frem i lyset. Det er viktig at vi som avis gjør dette nå. For når avisene tar tak i denne problemstillingen, i en ny type folkeliggjøring av #metoo, viser lokalavisene og journalistikken seg fra sin beste side. Da viser mediene at de tar sitt samfunnsansvar på alvor.

Nå må vi alle ta et ansvar for at dette ikke får fortsette. Vi må gå fra den enkeltes #metoo-opplevelse, til det samfunnets brede #wetoo-aksjon. Det er nok nå. Vi har alle et ansvar for å rydde opp og slå ned på uakseptabel oppførsel. Vi må lære våre barn at de skal respektere andre, men vi må starte med oss selv. Og vi som er menn – vi må skjerpe oss.

De fleste historier om uønsket seksuell adferd er det kvinner som forteller – om mannlige kolleger eller sjefer som ikke kan oppføre seg. Og i gruppen av dem som er skeptiske til #metoo-bevegelsen er det overvekt av menn. Det er her utsagnene om at «dette er verken objektivt eller realistisk» kommer. Fra menn. Eller at «kvinner har veldig lett for å ta offerrollen dersom det passer best». Hilsen mann. Eller refleksjonen «det er blitt skummelt kommerst», som om #metoo noen gang har hatt noen vinnere.

Dette er metoo

MeToo er blitt betegnelsen på en verdensomspennende kampanje som setter søkelys på seksuell trakassering, spesielt mot kvinner av menn i maktposisjoner.

Begrepet ble allemannseie etter at skuespilleren Alyssa Milano høsten 2017 oppfordret kvinner til å vise verden omfanget av seksuell trakassering. Dette skjedde etter at en rekke kvinner hadde stått frem og fortalt om trakasseringen til filmprodusenten Harvey Weinstein.

«Hvis du har blitt seksuelt trakassert, skriv «me too» som et svar på denne tweeten», oppfordret Milano, og fikk massiv respons.

I Norge har det vært en rekke profilerte #metoo-saker innen politikk, næringsliv, media og idrett.

Kampanjen har vært preget av kvinner som har stått frem og fortalt hva de har opplevd, uten at den som trakasserte nødvendigvis har blitt navngitt. Ideen er at trakasseringens omfang er viktigere å å få fokus på, enn å lage syndebukker av enkelthistorie.

I Norge tok det noe tid før det ble mange håndfaste saker.

Amedias/Nettavisens landsomfattende undersøkelse viser at rundt 1 av 3 - 1,35 millioner - sier de er blitt utsatt fort seksuelle krenkelser/trakassering.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags