Miljø- og menneskevennlig fortetting

Fylkesrådet i Viken mener vi i nye regionale planer for areal og transport bør legge større vekt på blant annet det å skape gode sosiale møteplasser og grønne boområder som legger til rette for god livskvalitet.

Fylkesrådet i Viken mener vi i nye regionale planer for areal og transport bør legge større vekt på blant annet det å skape gode sosiale møteplasser og grønne boområder som legger til rette for god livskvalitet. Foto:

Av
DEL

LeserbrevI et innlegg i Østlandets Blad 11. februar argumenterer jeg for at regionale areal- og transportplaner i større grad bør legge vekt på flere hensyn enn hittil. 24. februar skriver Trygve Roll-Hansen et innlegg hvor han kommenterer mitt innlegg og blant annet er bekymret for at fortettingsområder i for stor grad preges av asfalt og betong. Han har rett i, og det var også mitt poeng, at det bør planlegges for mer grønt i sentrums- og knutepunktsområder. Det er viktig for menneskers livskvalitet, like mye som det har betydning for biologisk mangfold og klimatilpasning. Når stadig flere av oss bor tettere, må vi skape bedre sosiale møteplasser og grønne pustehull der vi ferdes. Vi må også gjøre mer for å legge til rette for at folk med vanlige inntekter kan kjøpe seg bolig, slik at vi fortsatt kan ha gode og mangfoldige boområder. Det kan også med fordel vurderes å bygges mer i tre. Det er et materiale mange opplever som mer trivselsfremmende enn betong, samtidig som det har et betydelig bedre miljøfotavtrykk.

Det er bedre å fortette enn å bygge ned annen natur. Derfor må vi legge til rette for at flere kan bo i nærheten av knutepunkt. Vi må også legge til rette for at vi oftest mulig kan gå eller sykle eller reise kollektivt til flest mulig av våre daglige gjøremål. Flere boligfelt langt fra kollektivtilbud, butikker og barnehager fører til mer bilkjøring. Selv om flere vil kjøre elbiler, og ulike smartere løsninger faller på plass, så tar alle kjøretøy plass på veien og fører til at mer areal brukes til transport på bekostning av dyrkbar mark eller natur- og friluftsområder. Det er heller ikke til å komme fra at både elbiler og andre kjøretøy med en forbedret miljøprofil fortsatt lages med metaller og mineraler som innebærer betydelig klima- og miljøbelastning. Alt i alt kommer vi ikke unna at vi må arbeide for at flest mulig av oss trenger å bruke bil minst mulig, selv om biler blir teknisk bedre for hvert år.

Det brukes mer og mer matebusser, og vi jobber hver dag for å øke kapasiteten og tilbudet. Med en svært stram økonomi er det likevel urealistisk å gi et fullgodt kollektivtilbud til mange som bor utenfor sentrumsområder eller langs etablerte kollektivakser – selv om vi tar høyde for mer bruk av selvkjørende minibusser og annet.

Analyser viser at utviklingen av regionbyer og andre tettsteder bidrar til at vi kan bremse nedbyggingen av matjord, som ville blitt langt større om kommuners utbyggingsplaner hadde gått sin gang uten at det hadde blitt bremset av regionale planer. Det er en utfordring at det i en del tilfeller er dyrkbar mark tett på viktige knutepunkt. Fylkesrådet mener terskelen for å bygge ned matjord bør bli høyere, også i pressområder. Om slike arealer ikke passer som tradisjonelt landbruk, kan det vurderes om det kan utvikles skolehager, parseller, andelslag m.m.

Roll-Hanssen foreslår alternativt å bygge «terrassehus ned til saltvann» og bruke ferger som det sentrale fremkomstmiddel. Noen steder kan nok dette være et alternativ, men det er ikke uproblematisk å bygge i strandsonen, som er viktig for naturmangfold og friluftsliv. Det ville dessuten neppe være slik at nye fergeforbindelser ville være det som er svaret på alle turene vi tar i løpet av en dag, enten det er til butikker, skoler, fritidsaktivteter eller jobb. I mange tilfeller vil slik utbygging i stor grad være bilbasert. Så kan vi likevel være enige i at det er et større potensial for bruk av ferger på Oslofjorden som fremkomstmiddel, og at dette kan få betydning for bolig- og arbeidsmarkedet i Osloregionen, særlig når vi om få år trolig får nye generasjoner med klimasmarte hurtigbåter.

Øyvind Solum (MDG), Fylkesråd for planlegging og folkehelse i Viken fylkeskommune

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags