Kommuner i klimakrise ?

Stort behov: «Det et stort behov for ingeniør- og teknologkompetanse når man skal i gang med å løse problemstillinger knyttet til forventede klimaendringer», skriver Helge Klevengen.

Stort behov: «Det et stort behov for ingeniør- og teknologkompetanse når man skal i gang med å løse problemstillinger knyttet til forventede klimaendringer», skriver Helge Klevengen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerRapporten «Klima i Norge 2100» viser en nedbørsøkning fra 1900 til 2014 med 18 %. I samme periode har årsmiddeltemperaturen økt med 1 ºC. Det har vært perioder med både stigende og synkende temperatur og nedbør, men økningen i temperatur og nedbør i intensitet og hyppighet har vært mer markant de siste 40 årene.

Ekstremnedbør er med andre ord ikke noe som plutselig har oppstått, men en klimaendring som har utviklet seg over lang tid. I dag koster dette samfunnet enorme summer i form av vannskader på hus, hjem og offentlig infrastruktur.

Økning av erstatninger

Forsikringsbransjen opplever en markant økning av erstatninger som følge av klimaendringene og varsler om høyere premier på sikt. Bransjen stiller regresskrav mot kommuner fordi de ikke lenger tolererer at kommunene ikke tar klimaendringene på alvor.

Det har vært flere dommer i høyesterett hvor hovedspørsmålet har vært «hvor langt kan kommunene fraskrive seg ansvar». Kommunene har hittil kommet heldig ut, men spørsmålet er ikke avklart. Domstolenes beslutning vil sannsynligvis også endre seg når samfunnet forventer at offentlig infrastruktur også i fremtiden skal tåle å stå ute.

Det er nødvendig å spørre hvorfor de fleste kommuner ikke har klart å følge opp infrastruktur, i tråd med klimaendringene som gradvis har utviklet seg i løpet av de siste 40 årene.

Rådgivende Ingeniørers Forening har estimert at det vil koste 210 milliarder kroner for å få vann- og avløpssystemene opp på et tilfredsstillende nivå.

Dette krever kommunale planer med helhetlige overvannsplaner og flomveier. I dag har få kommuner laget aktsomhetskart. Klimaendringene må inn i risiko- og sårbarhetsanalyser. Mye av dette vil forhåpentligvis komme på plass når NOU-rapporten Overvann i byer og tettsteder er gjennomgått og vedtatt. Men med flere departementer som skal sette sitt preg på rapporten, vil den sikkert ikke være ferdig før 2018.

NITO har i mange år varslet om manglende ingeniører i kommunal sektor. Behovsundersøkelser viser at kommunesektoren gjennom flere år har hatt vansker med å rekruttere og beholde ingeniører og teknologer. Samtidig er det et stort behov for ingeniør- og teknologkompetanse når man skal i gang med å løse problemstillinger knyttet til forventede klimaendringer.

Temperaturen vil øke

Hovedfunnene i Miljødirektoratets rapport «Klima i Norge 2100» viser at årstemperaturen i Norge fram mot slutten av århundret vil øke betydelig. Styrtregnsperiodene vil bli kraftigere og regnflommene større.

For å løse de kommende klimaproblemene vil vi ha behov for flere ingeniører i distriktene. Derfor er det viktigere enn noen gang at kommunene fremstår som attraktive arbeidsgivere og klarer å tiltrekke seg de beste ingeniørene for å kunne møte morgendagens utfordringer.

NITO er trygg på at kommunene vil kunne klare å håndterere endringene, men det krever handling både lokalt og regionalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags