Kommuneøkonomien i Nordre Follo er en stor utfordring

Den anstrengte økonomien Nordre Follo kommune får, vil stille spesielle krav til de nyvalgte kommunstyrepolitikerne, mener Svein Wøhni.

Den anstrengte økonomien Nordre Follo kommune får, vil stille spesielle krav til de nyvalgte kommunstyrepolitikerne, mener Svein Wøhni. Foto:

Av

Vi har tro på administrasjonen, men det må en vesentlig holdningsendring til hos de politikere som skal lede oss gjennom dette fra 1 januar 2020.

DEL

InnsendtBåde Oppegård og Ski kommune har utarbeidet kommunale langtidsplaner for 2019–30 hvor det er store satsinger innenfor mange områder. I stedet for en investeringsstopp som grunnlag for sammenslåingen ser man i begge kommuner en kraftig investeringstopp.

Administrasjonssjef med bakkekontakt

Fellesnemnd arbeidsutvalgs sakspapirer for møtet den 8 mars har vært en interessant lesning. Slik vi oppfatter den nye administrasjonssjefen konkluderes det med at Nordre Follo kommune vil få en svært utfordrende økonomisk situasjon med de vedtatte investeringsprogrammene i begge kommuner. Driftsmarginen er synkende og gjeldsgraden sterkt økende med stor sårbarhet i forhold til ev. økte rentenivåer.

Både effektiviseringstiltak og investeringer må det arbeides mer med, blant annet ved å reversere og utsette vedtatte og planlagte investeringer!

Er politikerne villige til å endre sine planer i et valgår? I planene ligger allerede tomtesalg, fondsmidler, låneopptak og en forventet befolkningsvekst for å sikre investeringene. Vil partienes kortsiktige «valgfrieri» torpedere vår fremtidige kommuneøkonomi? Den nye administrasjonen har trolig ingen enkel oppgave ifm. samordningen.

Tomtesalg vs. låneopptak

I Oppegård vil kommunen selge tomter for å finansiere alle utbyggingene. Når årlige investeringer øker fra 100–200 mill. pr. år til 800 mill. pr. år har man bruk for vesentlig mer egenkapital. Små og store arealer som kommunen eier reguleres til bl.a. boligformål for å gjøre tomtene attraktive for investorer. Tilsvarende er det investeringer for 800 millioner i Ski kommune. Totalt 1,6 milliarder for de to kommunene.

Tomtesalg, inkludert Rådhuset og Generasjonstomta, er antatt å innbringe 484 millioner, hvilket med utgangspunkt i igangsatt investeringstakt vil si at etter ett år må man finne andre finansieringsmåter.

Ski kommune har på sin side 770 mål som kan selges til boligformål, men de velger i stedet å disponere dette som LNF-område – samt at de har besluttet svømmehall på Langhus til 450- 700 millioner – som de må finne annen finansiering for.

Vi tror Nordre Follo vil være kredittverdig for låneopptak for å dekke planlagte investeringer, men vil en økt gjeldsgrad være gunstig for kommuneøkonomien? Renter og avdrag vil måtte betales – hvilket vil si en presset driftsmargin. En kommune har ingen balanse og avskrivninger.

Manglende dekning ved fondsavsetninger

Fond skal ifølge rådmann Lars H. Bøhler brukes til investeringer og ikke drift – bra. Men samlede fond vil ikke engang dekke svømmehallen på Langhus.

Begge kommuner har disponible fond – Oppegård 350 millioner og Ski 200 millioner – samt at man i 2018 styrket dette med et samlet driftsoverskudd på 65 millioner.

Men foreliggende kommunale planer krever betydelig mer investeringsmidler.

Nordre Follo legger til grunn en vekst totalt fra ca. 60.000 i 2020 til 70.000 i 2030. Dette er en tilvekst på 10.000 i to kommuner som de siste årene samlet har hatt en marginal befolkningsøkning. Ski hadde til og med en netto nedgang i befolkningstallet i 2018. Med nåværende trend vil man i løpet av 10 år ende opp med enøkning på 3–4000 i økning.

For å dekke planlagte investeringer i Ski trenger man trolig en befolkningsvekst på 20.000 mens tilsvarende for Oppegård er 4.000.

En slik hypotetisk vekst vil tilsi en boligbygging på godt over de 500 boliger per år, som ligger i kommuneplanene for de to kommuner. Til nå har man ligget på omtrent det halve. Likeledes vil en slik vekst også kreve ytterligere investeringer i veier, skoler og barnehager. «Catch 22»?

Målsettinger for kommunefusjonen

Innen 1.1 2020 har storkommunen som resultatmål at det skal være etablert bærekraftige finansielle måltall for Nordre Follo som er styrende for planlegging, budsjettering og økonomiforvaltningen i kommunen.

Nordre Follo kommune skal ha en bærekraftig økonomi som effektmål med følgende delmål:

1. Sikre at økonomien er i balanse og forblir solid i et langsiktig perspektiv

2. Sikre økonomisk handlingsrom for kommunen

3. Tar høyde for økt tilflytting og demografiske endringer i befolkningen

4. Antall interkommunale selskaper er redusert

Vil kommuneøkonomien være i balanse med et planlagt budsjettunderskudd på nesten en halv milliard? Medvirker dette til en solid langsiktig økonomi? Vil et driftsunderskudd og en potensiell stor gjeldsbyrde gi storkommunen et økonomisk handlingsrom eller må innbyggerne forberede seg på å stramme livremmen? Hvor stor må økt tilflytting og økte skatteinntekter være for å sikre en god økonomi?

Kommuneøkonomi i konflikt med budsjettstrategi

I det private næringsliv ville en fusjon være ledsaget av investerings- og bemanningsstopp. Vi står i tillegg foran en fusjon hvor omstillingskostnadene er beregnet til 400 mill. i nye styringssystemer.

Hvor skal så dette hentes? Gjennom effektivisering og bemanningsreduksjoner? Man har jo 4.500 ansatte med et driftsbudsjett på 4.5 milliarder å ta av. Eneste samkjøring av kommunale enheter så langt har vært kommuneadministrasjonen. En reduksjon her ville gitt marginal effekt.

Svært lite synergi er hentet ut så langt. Prosjekter kan nå med fordel samordnes innenfor storkommunen – eksempelvis er det storsatsing på svømme- og idrettshaller i begge kommuner. Selv Rådhuset på Kolbotn kan gjenbrukes ved å samle alle lokale kommunale tjenester, som nå er spredd flere steder i kommunen, under samme tak.

Skal vi nok en gang oppleve at kommunen tilrettelegger en strategi og retningslinjer – og neglisjerer det fullstendig når det kommer til praktisk gjennomføring? Det er ingenting som så langt viser optimaliserte prioriteringer innenfor den nye storkommunen. Det påhviler Fellesnemda et stort ansvar for samordning iht. budsjettstrategien frem mot 1.1.2020. Sett i relasjon til det budsjetterte driftsunderskuddet bør hver sten snus.

2019 skal benyttes av den nye kommunen til tilrettelegging av planer og økonomiske føringer. Som innbyggere forventer vi at Nordre Follo fastlegger et ambisjonsnivå og en utbyggingstakt som samsvarer med en forsvarlig kommuneøkonomi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags