Utgjør kommuneadministrasjonen en for stor maktfaktor?

Av

Det er blitt ganske iøynefallende hvor stort gap det er melloms mange av oss innbyggere og de som styrer vår kommune, skriver Svein Wøhni i dette debattinnlegget.

DEL

LeserbrevEtter halvannet års bestrebelser med å nå frem til kommuneadministrasjon og – politikere i en utbyggingssak er det blitt ganske i øyenfallende hvor stort gap det er mellom mange av oss innbyggere og de som styrer vår kommune.

Forankring skaper holdninger. Mang en gang har jeg lurt på om vi i det hele tatt befinner oss på samme planet. Hvilken tilhørighet har politikere og fastansatte i kommunen til Oppegård, bor de her og har lokal kunnskap - eller har de kun en jobb her? Har de en tilhørighet og integritet som gjør de egnet til å medvirke til beslutninger i kommunen?

Utbyggingsaker

Prosesser tilknyttet større utbyggingssaker er formelt tilrettelagt gjennom høringsrunder for å skape ryddighet. Imidlertid, det å utøve samhandling mellom utbygger, politikere, administrasjon og innbyggere er ikke alltid enkelt å håndtere. Egne erfaringer med denne «ryddigheten» utfordres ved at det er saker som er krevende og prosesser som er tunge og tidkrevende. Man avgir høringssvar og sitter med en sterk følelse av ikke å bli hørt.

Svein Wøhni

Engasjert innbygger

Sofiemyr

Dialog per epost

Dessverre må jeg si at Kommuneadministrasjonen, som er det styrende ledd i slike prosesser, ikke alltid er sitt ansvar bevisst. For å sikre tillit og trygghet er det viktig at dialogen er avklart og kjent.

Hvordan skal man da tolke en dialog som kun er basert på epost? Ansvaret for å sikre ryddighet i samhandlingen ligger hos rådmann og administrasjon. Deres forståelse av samhandling med innbyggere ser ut til å være å gå i bresjen for at Utbygger får holde ulike presentasjoner av sitt prosjekt. Rammen rundt slike Utbygger-presentasjoner er nok mer i salgsøyemed enn det å være lydhøre og åpne for andres meninger. Kommuneadministrasjonen skyver ansvaret for samhandlingen over på Utbygger og tar selv ingen rolle under slike presentasjoner. Det hersker tvil om de i det hele tatt er tilstede under slike seanser.

Hvem bestemmer?

Det har vært svært vanskelig som «vanlig innbygger» å sette seg inn det kommunale regelverket, samt å forstå hvordan en kommunes administrasjon og politikere forholder seg.

Mette Fjulsrud skrev i sin tid en masteroppgave om «Samhandling i kommuner – politisk og administrativ ledelse.». Fjulsrud hadde dengang over 20 år erfaring fra offentlige administrasjon. Det blir stilt spørsmålstegn ved samspillet internt i en kommune mellom ulike grupperinger og en hierarkisk struktur ved saksbehandlere, linjeledelse, rådmann og politisk ledelse. Hvem er det egentlig som bestemmer, og hva bestemmer de? Dette har i ettertid vært besnærende lesning.

I en kronikk i Kommunal Rapport 28.02.2013 skriver Matz Sandman under overskriften «Frist oss inn i ledelse»: «Av og til blir jeg spurt om hvem som er sjefen: Ordføreren eller rådmannen. Svaret er: Ingen av dem. Det er kommunestyret eller fylkestinget som er sjefen.» Men, er det reelt sett det?

Den som besitter informasjon, og kan velge hvordan man formidler den, vil være sterkt førende i utfallet av en beslutning. Hvem besitter informasjon i utbyggingsaker i vår kommune?

Tett samspill

Kommuneadministrasjonen er en aktiv part i utbyggingsprosesser (forenklet):

• kommuneadministrasjonen er Utbyggers første kontakt med kommunen

• kommuneadministrasjonen er Utbyggers samtalepartner og veileder vedrørende     kommunale føringer og retningslinjer

• kommuneadministrasjonen avholder møter med Utbygger

• Saksbehandler gjennomgår Utbyggers plandokumenter/detaljutforming og veileder

• Saksbehandler skriver grunnlaget for rådmannens saksfremlegg.

• Rådmannen avgir saksfremlegg

• UMP behandler og gir sin anbefaling, som kommunestyret vedtar


Med et slikt tett samspill mellom administrasjon og Utbygger; ER rådmannens saksfremlegg en objektiv og saklig vurdering?

Stor saksmengde

Uten å sette seg ordentlig i den enkelte saks bakgrunn tar kommunepolitikerne beslutninger på et grunnlag som ene og alene bygger på saksbehandlers og rådmannens holdning til saken. Oppegård kommune har de siste årene vært preget av en lang rekke store utbyggingsprosjekter med tilsvarende stor saksdokumentasjon. Vårt kommunestyre består av vanlige folk med et politisk kall, som ved siden av å sitte i kommunestyret og ulike utvalg, har en ordinær jobb eller studier på dagtid. Saksdokumentene som behandles er tunge, detaljerte og er tidskrevende å sette seg inn i. I slike sammenhenger er det lett å ty til rådmannens saksfremlegg.

Saksfremlegg – en intern kommunal salgsbrosjyre

De ulike saksfremlegg bærer tydelig preg av å være et salgsfremmende dokument der rådmann skal overbevise kommunepolitikerne om en positiv beslutning for gjennomføring. Ofte blir formuleringer sakset direkte fra Utbyggers «salgsprospekt» for å skape en visjon om prosjektet.

I den grad Utbygger har vært utydelig og uklar blir saksfremlegget uklart. Innbyggeres høringssvar blir nedtonet til fordel for rådmannens egne synspunkter. Er et slikt glorifisert bilde av en sak riktig beslutningsgrunnlag i en politisk prosess? Eller er det til tider «villedende markedsføring». Informasjonen som gis i saksfremlegget kontrolleres og styres av kommuneadministrasjonen. Er det noen kommunepolitikere som «med hånden på hjertet» kan si de har lest plandokumenter og høringssvarene – eller har de kun lest rådmannens fremstilling og holdning til disse?

«Samrøre»

Med et slikt utgangspunkt påviler det kommuneadministrasjonen et stort ansvar som objektiv rådgiver i utbyggingssaker. Med en subjektiv holdning kan det fort skapes «samrøre». Det alvorlige er at det skaper tvil rundt de beslutninger som fattes – om det er kameraderi utover det akseptable mellom ulike grupperinger både innenfor og utenfor de system som skal fatte beslutningene. Spesielt i forholdet Utbygger og administrasjon - og det er ikke uten grunn det oppstår tvil om dette. Vi har fått erfare at kommuneadministrasjonen ved flere anledninger har uttalt sin støtte til utbygger og promotert deres prosjekter via media.

Medspiller eller motspiller

Det er blitt mye murring blant innbyggerne i Oppegård kommune. Beslutninger i kommunen anses som ren maktarroganse. Ulike grupperinger av innbyggere har vokst frem. «Stopp støyen» var den første og kanskje vår mest markante aktør. «Oppegårds Venner» er i sterk emning. De som kanskje blir ansett som de mest aggressive i dette fra kommunens side forsøker nå også å påvirke holdninger i forkant. Disse, med flere, vil kunne være medspillere eller motspillere, avhengig av hvor åpne og mottagelige de som styrer kommunen ønsker å være. Kommuneadministrasjonen vil nok ikke lenger ha «enerådende» makt. Disse aktørene vil kreve å være en del av selve prosessen gjennom aktiv involvering. Der man har en Utbygger har man også en Innbygger. Kanskje politikere og administrasjon bør begynne å forstå hvilke prosesser som er satt i gang blant innbyggerne i kommunen og finne gode løsninger for involvering.

Et lokalt selvstyre under oppsyn

Kommuneadministrasjon og -politikere har anledning til å utøve beslutninger og lokalt selvstyre under forutsetning av at regionale retningslinjer og bestemmelser håndheves. Fylkesmannen har sin rettmessige plass i beslutningshierarkiet. Med tanke på hvordan vår kommune i enkelte tilfelle har neglisjert både regionale og kommunale føringer og reguleringsbestemmelser i utbyggingsaker er det nok betimelig å si at dette er på sin plass.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags