I et langt leserbrev 28. juni forsøker prosjektleder Paul Torgersen å tilbakevise informasjon som er «misvisende og kan bidra til unødvendig bekymring». Forsøket må nok kalles under middels vellykket:

Torgersen er stadig opptatt av gjennomsnittsstøyen. Denne har stor betydning for f.eks. veitrafikkstøy, men langt mindre for skytestøy.

Departementets egen KU (konsekvensutredning) fastslår på s. 6 at gjennomsnittsbilen «for skytestøy har subjektivt liten relasjon til støynivået som oppleves under selve avfyringen av et skudd.» Og, på side 7: «Grenseverdiene i T-1442 [Miljøverndep.s støyretningslinje, min bem.] for andre lydkilder baserer seg i stor grad på årsmidlede støynivåer, mens graden av sjenanse fra plutselige skudd og sprengninger er mer relatert til maksimalnivåer/impulsnivåer fra disse lydkildene».

Og det er nettopp opplevelsen av støy – søvnforstyrrelser (f.eks. hos små barn som sover ute i barnehagene), stress osv. – som kan gjøre støy på dette nivået helseskadelig.

Psykolog Ronny Klæboe sa akkurat det samme i Østlandssendingen: Vi «hører med hjernen, ikke bare med ørene». Og da hjelper det ikke om beregninger av gjennomsnittet viser hyggelige tall. Like lite som det hjelper at gjennomsnittsvinden en dag er lett bris hvis huset ditt blir tatt av en tornado.

«Beregningene viser at de nærmeste skolene og barnehagene kan oppleve smell opp mot 60 desibel», skriver Torgersen. Ifølge KU-ens tabell B-2 får to skoler og fire barnehager maksimalstøy på 61–65 dB. Forskjellen skyldes antagelig at KU-en har brukt den forrige versjonen av T-1442, som bl.a. Oppegård og Ski mener skal brukes –Torgersen bruker det nye og slappere regelverket. I dette måles maksnivået (støytoppene) over en noe lengre tidsperiode (innstilling Fast) enn tidligere (innstilling Impulse). For de fleste typer støy er nok dette et rimelig kriterium, som har vært brukt i mange år. Men for skytestøy er det antagelig misvisende, nettopp fordi skytestøyen er svært impulspreget.

Jeg mener det nye og slappere regelverket for skytestøy bare er ett av mange eksempler på at arbeidet mot støyforurensninger er satt i revers:

·Regjeringen har vedtatt slappere isolasjonskrav for studentboliger, som gjelder i ny utgave av byggteknisk forskrift (TEK 17) fra 1. juli.

·I Oslo tillates en massiv boligbygging i rød sone, selv om hovedregelen er at bebyggelse med støyfølsomt bruksformål skal unngås.

·I Sverige har regjeringen fått gjennom slappere krav til lydisolasjon i boliger under 35 m², som om folk som ikke har råd til større boliger vær så god også må finne seg i mer støy. Svenske miljømedisinere sier rett ut at dette øker risikoen for hjerteinfarkt.