Ytringer vi ikke liker må vi møte med debatt – ikke ved å frata noen muligheten til å fremme dem

Foto: Eirik Løkkemoen Bjerklund

Foto: Eirik Løkkemoen Bjerklund

Av

Vi gir ingen støtte til Sians kamp mot islam. Men vi skal forsvare foreningens rett til å mene det de vil, skriver ansvarlig redaktør Martin Gray i denne kommentaren.

DEL

KommentarSki kommune vil ikke la Stopp islamiseringen av Norge (Sian) bruke kommunens grunn til en politisk markering. To ganger har foreningen søkt – begge har endt med avslag.

Avslaget kan man forstå. Sian er en kontroversiell organisasjon, som har ett hovedformål: Å stoppe og reversere «islamiseringen av Norge». Foreningen mener islam er en trussel mot fred og frihet. Der hvor Sian bedriver sine politiske markeringer, er det ofte motdemonstrasjoner og støy. Ski kommune begrunner det siste avslaget med at det ikke er i samsvar med kommunens verdier, om åpenhet og respekt.

Det er her Ski kommune gjør en grov feil. Respekten man viser til må for et offentlig organ i høyeste grad gjelde for en av de aller viktigste grunnpilarene i et fungerende demokrati: Ytringsfrihet. Den setter Ski kommune til side for en beslutning vi mistenker er gjort av bekvemmelighetshensyn. Det er enkelt å si nei, og slippe å forholde til ytringer man ikke liker – og reaksjonene som vil kunne komme på dem. Men hvorfor er Ski kommune så redd for meninger man ikke liker?

I en tid der ytringsfriheten er under sterkt press, må vi kunne kreve at stat, kommuner og medier verner om vår frie rett til meningsytring. Ja, det betyr at vi møter meninger og påstander vi ikke liker. Men slike ytringer må vi møte med debatt – ikke ved å frata noen muligheten til å fremme dem.

Da Sian hadde politisk markering på torget i Gjøvik, møtte innbyggerne mann- og kvinnesterke opp for å snu ryggen til Sian. Det var et sterkt signal, og noe som samlet lokalsamfunnet til handling.

Louis Eriksen på Kongsberg ble landskjent da han så tydelig viste hva han mente om Sians stand på Kongsberg, med handleposen i den ene hånden, og en hevet langfinger i den andre.

Vi må skille mellom ytringer, og hatefulle ytringer – der hvor noen går til angrep på andres identitet. Hatytringer som medfører brudd på loven, f.eks. ved trusler, er det politi og rettsvesen som skal ta seg av. Andre ytringer er det offentligheten som må håndtere. Som leder i stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås sier: «Strategiene er å si imot, argumentere, protestere og reagere, i sosiale medier og nettdebatter. Det er strevsom innsats med usikkert resultat.»

Vi gir ingen støtte til Sians kamp mot islam. Men vi skal forsvare foreningens rett til å mene det de vil, med nebb og klør. Og vi vil ha vår rett til å møte ytringene i det offentlige, der debatten hører hjemme.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags