Bygg skole for fremtiden

UTVIDER: To bygg nord for eksisterende skolebygg kan bli løsningen når Kolbotn skole må utvide.

UTVIDER: To bygg nord for eksisterende skolebygg kan bli løsningen når Kolbotn skole må utvide. Foto:

Av

Bygging av nye Kolbotn skole må ses som en langsiktig investering i kommunens viktigste fremtidsressurs, og ikke som en kortsiktig kostnad.

DEL

LeserbrevI februar 2019 tas forhåpentligvis første spadetak for nye Kolbotn skole etter mange år med sprengt kapasitet og utdaterte og uhensiktsmessige lokaler. FAU vil berømme kommunens prosjektkontor og skolen for prosessen frem mot mulighetsstudien som viser et bygg og en helhet som tilrettelegger godt for fremtidens skole. FAU støttet Rådmannens innstilling om at forprosjektet skulle ta utgangspunkt i mulighetsstudien slik den var lagt frem.

Da studien ble behandlet politisk i formannskap og kommunestyre, kom det imidlertid forslag fra politikerne som vil få konsekvenser for elevenes fremtidige skolemiljø. Etter FAUs syn burde slike forslag ha kommet langt tidligere, slik at de kunne blitt grundig utredet i mulighetsstudien.

At de nå fremmes inn i forprosjektet, vil i verste fall forsinke hele byggeprosjektet. Ett av forslagene er et rent sparetiltak som vil føre til for mange elever på et allerede knapt areal og gi lite hensiktsmessige løsninger.

Har et budsjettansvar

I ØB den 13. februar er Synnøve Kongsrud (H) sitert på at hun sikkert ville ha applaudert mulighetsstudien frem hvis hun var arkitekt eller lærer, men at hun som politiker har et budsjettansvar å ta hensyn til. Men verken lærere, arkitekter eller politikere er de viktigste i denne saken. Gjennom hele prosessen har arkitekt, prosjektleder og skolen hatt hensynet til elevene som øverste føring. Hvordan skape et så godt som mulig skolemiljø for læring og trivsel på fremtidens Kolbotn skole. Dette har også vært førende for FAUs innspill.

At politikerne må tenke på sitt budsjettansvar er opplagt. Men i dette ligger også at de må ta ansvar for å gjøre gode og fremtidsrettede investeringer. Det kan svi i lommeboka på kort sikt, men være lønnsomt om man ser utover neste valgperiode. Kongsrud er selv inne på kjernen av dette når hun påpeker at bygg som kommunen for få år siden brukte millioner på, nå må bygges totalt om.

Det er blant annet nettopp derfor at Oppegårds politikere i sine vedtak om nye skolebygg må se langt nok frem. En mindre innsparing på nytt skolebygg i dag, vil kunne koste kommunen dyrt om ti eller tyve år.

Enig i sambruk med frivilligheten

Politikerne ønsker at det skal legges opp til utstrakt sambruk med frivilligheten. Det er FAU enig i, og muligheten for bruk av både gymsal, aula, musikkrom og utearealer utenfor skoletid ligger allerede inne i mulighetsstudien. Om det kan legges ytterligere til rette for dette, er det et gode for hele lokalmiljøet.

Men et samlet kommunestyre ber også rådmannen undersøke om det kan gjøres rom for hele fire paralleller på hvert trinn, på bekostning av den planlagte aulaen. Allerede i mulighetsstudien legges det opp til at uteareal per elev er under anbefalt norm på 50 kvadratmeter per elev. Skal det inn enda en parallell per trinn, vil det gå ytterligere ut over skolens utemiljø, som er viktig for elevenes psykososiale miljø. Blir det en skole med fire paralleller, vil uteareal per elev kunne ende helt nede på 15. kvadratmeter.

Nærliggende områder som Rikeåsen er ikke tilgjengelig i friminuttene. Manglende plass til lek og læring, kamp om plass på fotballbanen eller i lekestativet, er utvilsomt negativt. Her handler det igjen om å bygge fremtidens skole, og ikke bare tenke hvor kostnadseffektivt man kan stue flest mulig elever inn på Kolbotn skole. I tillegg ville en aula vært et betydningsfullt tilskudd til både skole- og lokalmiljø. Samlingsstunder for alle skolens elever, skolens årlige festspill, skolekonserter, scene for barne- og ungdomsteater, kor og korps, samling av foreldre til kurs og temakvelder, seminarer. Lista kunne vært lang. I tråd med kommunestyrets vedtak om sambruk med frivilligheten, ville en aula vært et rikt tilskudd til lokalmiljøet som et alternativ og et tillegg til tilbudet i Kolben.

Oppegård kommune har lang tradisjon for å nedprioritere skole i budsjettsammenheng og er blant de kommuner i landet som bruker minst penger per elev. Det er lav lærertetthet i barneskolen og på inventar og utstyr til elevene bruker kommunen 40 % mindre enn landsgjennomsnittet. Når politikerne fremover skal gjøre sine vedtak om nye Kolbotn skole, må de ikke bare se etter innsparingstiltak, men hva som skaper det beste skolemiljøet for fremtidens elever. Investering i gode skolebygg er en lønnsom investering i kommunens viktigste fremtidsressurs, barna. Det kan koste dyrt å ikke prioritere skole.

Sigmund Løvåsen

leder FAU ved Kolbotn skole

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags