Husk at ikke alle barn kaster seg ut i leken

De sensitive barna lærer best når de er i et positivt stimulerende miljø.

De sensitive barna lærer best når de er i et positivt stimulerende miljø. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevVi glemmer ofte de stille skolebarna. Mange blir møtt med utålmodighet og dyttet inn i en ny verden de ikke er komfortabel med ennå. De trenger litt mer tid og gradvis tilvenning til store overganger i livet, enten det er til 1. klasse, ungdomsskole eller nye fritidsaktiviteter.

Skolestart kan for noen oppleves som overveldende og skremmende. For mange barn kan skolehverdagen/SFO/AKS være utfordrende.Det er mange nye mennesker, ukjente lokaler og mange aktiviteter å forholde seg til. De trenger trygge voksne som ser dem, og viser dem tillit. Det koster verken tid eller ressurser, men krever nærvær, omsorg og empati fra lærere og ansatte i SFO/AKS.

20% av alle barn har et høysensitivt karaktertrekk

Det betyr at de har et sanseapparat som er mer nyansert, slik at alle inntrykk blir sterkere enn vanlig. De har et større behov enn flertallet, for å bearbeide og tolke sanseinntrykk og følelser. Store skoleklasser, lange skoledager, fritidsaktiviteter og konstante inntrykk fra nettbrett, data og smarttelefoner, gjør at disse barna blir raskere stresset eller slitne. På fagspråket heter dette at barnet har nådd sitt metningspunkt, og er overstimulert.

Problembarn eller ressursbarn?

Alle barn er sensitive og reagerer på for mange inntrykk. Men de høysensitive barna reagerer raskere og kraftigere enn flertallet. 30% av høysensitive barn er ekstroverte, og kan reagere med uro, utagering, og mye energi. 70% er introverte, og blir derimot mer stille, innadvendte og trekker seg vekk fra leken og fellesskapet. Felles for dem er at de ofte har en følelse av at de er annerledes og at de ikke mestrer eller passer inn. I tillegg kan de være kritiske til seg selv og ha en sterk skyldfølelse. Dette går ut over trivselen i skolen og ikke minst læringspotensialet.

Alle fagpersoner i skolen bør kjenne til høysensitivitet

Forskning viser at når de høysensitive skolebarna er i et positivt stimulerende miljø presterer de bedre enn flertallet, er mer empatiske og utvikler kognitive og sosiale ferdigheter som ligger over middels. I et belastet eller negativt miljø har barnet større risiko for å utvikle skolerelaterte problemer.

Et positivt klassemiljø er avgjørende for trivsel og læring

Det er altså hvordan vi møter barnet, og ikke barnet selv som er avgjørende for barnets fremtid i skolen. Det krever voksne som har evne til å se barnet og i tillegg har en evne til å se seg selv i møte med barnet. Det betyr at vi som voksne er bevisste på at vi møter barnet med åpenhet og tilstedeværelse, tillit og tålmodighet.

I disse skolestarttider er det viktig å minne om at nøkkelen til at et positivt stimulerende læringsmiljø oppnås gjennom å gi barnet:

●tydelighet og forutsigbarhet

●rutiner og grenser

●få valg

●humor og glede

●Små pauser, eller mulighet til å fordype seg i ro og fred

●gradvis eksponering (tålmodighet) til nye aktiviteter og omgivelser

●anerkjennende kommunikasjon; å vise barnet tillit, ved at du oppmuntrer og motiverer

●meningsfulle arbeidsoppgaver

Dette gjelder for alle barn som begynner på skolen i disse dager – men særlig for de barna som har et høysensitivt karaktertrekk.

Adjunkt Line Langaard Solberg

Adjunkt Bente Christensen Strand

Faggruppen for særlig sensitive barn

www.sensitivebarn.no

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags