Slipp teknologien frem

Fort: Mannen kjørte i 147 km/t da han passerte en rekke biler i venstre felt i tunnelen. Han lå også kloss bak en bil i 90 km/t.

Fort: Mannen kjørte i 147 km/t da han passerte en rekke biler i venstre felt i tunnelen. Han lå også kloss bak en bil i 90 km/t. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel
DEL

DEBATT Av: Per Morten Lund, regionvegsjef Statens Vegvesen

Snart er alle de store, fysiske trafikksikkerhetstiltakene på riksvegnettet på Østlandet gjennomført. Tiden er kommet for å satse mer på teknologien.

Torsdag 25. juni åpnet de siste kilometerne av nye E6 langs Mjøsa. Torsdag denne uken åpnet svenskene siste bit av ny E6 i Bohuslän.

Det betyr at du som bilist kan kjøre på trafikksikker firefelts motorveg fra Kolomoen sør for Hamar til København. Eller Gibraltar!

Investerer i trafikk- sikre veger

På veger med stor trafikk er midtrekkverk og andre former for fysisk skille mellom kjøreretningene, et helt avgjørende tiltak for å øke trafikksikkerheten. Det er derfor vi de siste åra har investert flere titalls milliarder kroner av fellesskapets midler i nettopp slike veger. E6 i Østfold, Akershus og Hedmark er allerede nevnt. E18 i Østfold og E16 i Kløfta-Kongsvinger er andre eksempler.

Senere i år blir nye rv. 22 Lillestrøm-Fetsund åpnet, og også midtrekkverksprosjektet E6 Biri-Vingrom. I løpet av høsten 2016 står nye E6 i Gudbrandsdalen klar, og deretter er det E18 i Follo som står for tur. Aldri før har det vært bygget så mye trafikksikker veg på så kort tid i østlandsområdet.

Stor nedgang i ulykkestallene

Og det virker! I årene fra 2005 til 2010 omkom det i gjennomsnitt 16 personer på vegene i Akershus hvert år. Fra 2011 har gjennomsnittet gått ned til 11. I de fem første månedene i år er vi nede i tre. Hver eneste dødsulykke er en tragedie – og en for mye. Samtidig er det lov å glede seg over den positive utviklingen vi ser i ulykkestallene.
 

Nullvisjonen

Statens vegvesen skal ikke la denne utviklingen bli en sovepute i trafikksikkerhetsarbeidet.

Vi skal fortsette innsatsen med store og små trafikksikkerhetstiltak: Nye veger, tryggere veger. De siste årene har vi også økt kontrollaktiviteten vår kraftig, blant annet for å luke ut trafikkfarlige tunge kjøretøy. Vi driver også aktivt kampanjearbeid for å bedre trafikantenes holdninger til for eksempel fart og samspill i trafikken.

Likevel: Skal vi nå de ambisiøse målsetningene i nullvisjonen (null drepte og null hardt skadde i trafikken) er tiden moden for å satse mer på teknologien.

Les også: – Man ser jo mye idiotisk kjøring

Les også:  Nå kan veivesenet sjekke bilen din på et blunk

Effektiv teknologi

Dagens teknologi gir oss muligheten til å velge løsninger i samferdselssektoren som vil øke sikkerheten på vegene markant. Intelligente transportsystemer (ITS) er effektivt, det er billig, og teknologien er til dels lett tilgjengelig: Variable fartsgrenser kan styres etter for eksempel trafikkmengde eller vær- og kjøreforhold.

Automatisk avstandsholder i hver bil vil kunne hindre påkjøringer bakfra. Biler kan utstyres med automatisk ulykkesvarsler som sender informasjon og koordinater rett til nødetatene når en ulykke har skjedd.

I forbindelse med oppstarten av arbeidet med den neste Nasjonal transportplan (NTP) har regjeringen slått fast at de ønsker å være pådriver for at ITS skal få sitt gjennombrudd i neste NTP-periode (2018-2029). Det er svært gledelig.

Hva er ITS? La meg gi noen eksempler:

Fartskontroll

Altfor mange kjører bevisst fortere enn fartsgrensa tillater, og bidrar med det til å gjøre vegtrafikken farligere ikke bare for seg selv, men for alle som ferdes på vegene.

Skal vi akseptere at noen gjør dette, eller skal vi velge å øke bruken av automatisk trafikkontroll (ATK, populært kalt fotobokser) for å begrense muligheten? Vi vet at særlig målinger av gjennomsnittsfart over lengre strekninger har en svært positiv effekt på fartsnivået og trafikksikkerheten.

Fartssperre

Mange av dødsulykkene i trafikken skyldes høy fart, noen ganger råkjøring. Men det er ingen menneskerett å bryte fartsgrensen, eller å sette eget og andre trafikanters liv i fare. Jeg mener tiden er moden for å ta i bruk teknologi som motvirker høy fart.

Intelligent Speed Adaptation (ISA, på norsk kan vi kalle det en fartsvarsler) kan være rett veg å gå. I sin enkleste form kan det være snakk om at føreren får informasjon, for eksempel i form av lyd, om at fartsgrensa er passert.

Alternativ to kan være at det blir tyngre å tråkke på gassen ved fartsoverskridelser, og tredje trinn kan være en fartssperre som hindrer kjøretøyet å kjøre fortere enn fartsgrensa.

Alkolås

Tar du deg en kjøretur på noen mil langs for eksempel E6, så vil du statistisk sett møte en eller flere rusa sjåfører. Skal vi fortsette å la disse dødsbilistene ferdes på vegene våre, eller skal vi øke bruken av alkolås? Vi vet at alkolås hindrer en rusa person i å starte en bil. Et aktuelt tiltak er å stille krav om slikt utstyr i bilen til dem som er tidligere er dømt for ruspåvirka kjøring. På Stortinget er det nå flertall for et påbud om alkolås i busser og taxier. Det er veldig bra.

ITS er effektivt, tilgjengelig og billig. Noen av tiltakene innebærer begrensninger i den enkeltes frihet. Men dette er små omkostninger sammenlignet med prisen de må betale de som rammes av trafikkulykker. Det er på tide å slippe teknologien frem.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken