Hvilken sult skal skolen mette?

Av

Skolen og SFO i Ski sultefores, og gratis skolemat gjør ikke situasjonen bedre, mener Anne-Gunn Steen Røse i Ski.

DEL

LeserbrevSkolens oppgave er å mette barns kunnskapshunger, nysgjerrighet, kreativitet og forskertrang. Skolen er den viktigste sosiale arenaen i lokalsamfunnet, der utvikles grunnleggende faglige og sosiale ferdigheter som følger mennesket livet ut. Derfor bør skolen fremstå som «et kunnskapens tempel»; tidsmessig bygning, velholdt og rent, velfungerende utstyr, og med uteområde som gir gode muligheter for lek og sosial aktivitet. Jeg drømmer om en økonomiske ramme som gir rom for fleksibel undervisning i grupper, systemtiltak og spesialundervisning. Skolens økonomi må styrkes slik at skolen igjen kan kjøpe inn materiell til praktiske oppgaver. Dette fordi de praktisk- estetiske fagene er en viktig utviklingsarena for barn og unge.

For å utjevne sosiale ulikheter er det viktig at skolen gir gode fellesopplevelser. Ekskursjoner til kulturelle og historiske steder er med på å åpne for felleskap og forståelse. Tur til Vikingskipmuseet når elevene jobber med Vikingtiden eller tur til Oscarsborg og Hjemmefrontmuseet når temaet er 2.verdenskrig gir alle en mulighet til opplevelse og kunnskap. Når det viser seg at kommunen ikke har råd til slik undervisning, foreslår jeg at dette blir en del av Den kulturelle skolesekken og gis som tilbud til alle trinn i grunnskolen.
SFO er et foreldrefinansiert tilbud til de yngste elevene. Etter at undervisningen er over skal de få varierte aktiviteter og gode måltider.
Det er med tristhet jeg opplever at skole og SFO i Ski har blitt sulteforet de siste årene. Det blir vanskeligere og vanskeligere å utføre de lovpålagte oppgavene innenfor budsjett. I noen tiår har jeg jobbet i grunnskolen i Ski, og jeg gruer meg til ny valgkamp med nye «kvikkfiks» som skal gjøre skolen skikkelig bra uten at det skal koste noe!

Leksefri skole er ett av temaene. Tenker man at de foreslåtte forsøkene bare går ut på å si at ingen barn skal ha lekser, eller tenker man å øke timetallet på skolen? Jeg tror at øvelse gjør mester. En god leser må lese, og en god samfunnsborger må kunne planlegge og arbeide selvstendig. Jeg undrer meg over påstanden om at lekser er stigmatiserende og øker sosiale forskjeller. Det er ikke mine erfaringer fra den skolen jeg jobber på. La skolen få tid og rom til å jobbe med hvordan lekser best skal gis til den enkelte elev for å fremme læring og et godt samarbeid hjem-skole.

Gratis skolemat dukker opp med jevne mellomrom i valgkampene, også i år. En skolepsykolog sa på et foreldremøte en gang: «Send uthvilte og mette barn på skolen så skal vi sørge for at de lærer noe». Det er svært sjelden at barn ikke har med mat på skolen, og trengs det noe ekstra ordner vi det. Hvordan dette valgløftet skal gjennomføres i praksis er uklart. En ny tidstyv er på vei inn i skolehverdagen. Våre grunnskoler er bygd for norsk matpakketradisjon, uten storkjøkken, kantine og kjøkkenpersonale. Et fellesmåltid må ta hensyn til allergier, kulturelle og etiske mattradisjoner, samt barn som er litt kresne. Jeg er redd for økt matsvinn, noe vi allerede ser tendensen til med dagens frukt og melkabonnement. Dette passer ikke inn der barn skal lære å tenke globalt og handle lokalt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags