Jeg må ærlig talt innrømme at jeg dro litt på smilebåndet da vi i dag fikk et debattinnlegg av Erling Fossen og Geir Rognlien Elgvin. To karer fra Oslo, som har skrevet et debattinnlegg som er så full av Ski-følelser og gode fremtidsutsikter for Ski at det nesten kunne vært skrevet av Aune Sand.

Du kan lese innlegget her:

Les også

Ski blir en by som kan bli så bra at Hamar og Moss’ ordførere blir fulle av beundring

Men de har jo selvfølgelig helt rett. Forbanna helt rett, også.

Det er kanskje bare litt ekstra interessant at det kommer fra to karer fra Oslo. På en annen side, så har jeg også vært inne på dette tidligere på kommentarplass – vi må ikke bøye hodet og være flaue over å være fra Ski eller Nordre Follo. Vi kommer aldri til å kunne ta opp kampen mot Oslo, men, som jeg har skrevet tidligere, vi kan søren meg bli den plagsomme lillesøstera som tar noen biter av den store kaka.

«Folket, i antall 62245 i Nordre Follo lider av kognitiv-kollektiv manglende selvtillit», skriver de to Oslo-karene i sitt flammende innlegg. Akkurat der har de rett. Dessverre. Det er nok få skiunger som er direkte flaue over å være fra Ski, men jeg tror ikke mange nok skryter av det heller. 

Spør du en vanlig skiung på gata om hva som er den store stoltheten i Ski, så tror jeg, uten for stor feilmargin, at de aller, aller fleste vil svare «Ski storsenter». Altså, det er ikke noe galt med storsenteret i seg selv, men dette har egentlig slått meg helt fra jeg flytta til regionen her for mange år siden nå – hva er bindepunktet, hva er det vi er stolte av, hva er det vi kan markedsføre, hva er hjertet og sjela i Nordre Follo? Det er nesten på grensa til småflaut at det bare er et kjøpesenter vi skal skryte av, uansett hvor nyttig det enn er for oss.

Første gang jeg var i Ski, var på tidlig 2000-tallet. Jeg kom til en sovende by med et kjøpesenter. Da jeg begynte å jobbe i Ski for noen år siden, syntes jeg fortsatt Ski var en sovende by med et kjøpesenter. På disse fem årene har det skjedd vanvittig mye. Jeg begynte vel egentlig for alvor å se hva Ski kunne bli og vil bli i forbindelse med oppgraderingen av Jernbaneveien, stasjonen og områdene rundt. Jeg husker godt at jeg sto en sensommerdag i fjor og tenkte at «nå begynner Ski å bli en ganske all right by».

Siden har Vinkl-gården kommet til, man tar tak i Parkaksen, og nå skal det også skje store ting i gågata. En av de første gangene jeg virkelig syntes Ski begynte å få potensial, var da den nye byparken ved stasjonen åpna. Siden dette har vi også fått et levende uteliv, og til og med en nattklubb (!).

Ski stasjon er en av de fineste stasjonene i østlandsområdet. Det påstår jeg uansett hvor uenig du måtte være. Jeg hadde ikke sagt det for at halvt til ett år siden, men det blir bedre og bedre. Med det fint kunstverket og vannspeilet, som Fossen og Rognlien Elgvin henviser til, er det bare å glede seg til slapset forsvinner, vannet skrues på og sola skinner på den nå gjenåpna portalen til Oslo – Follobanen.

Men nå, før jeg tar helt av her, så må vi jo, som alltid, problematisere dette litt.

Hvorfor har det seg slik at vi ikke er mer stolte av å være fra Ski og Nordre Follo? Og hva kan vi gjøre for å gjøre noe med det? Her tror jeg vi har litt å lære av bergenserne, folk i Drammen og folk på Lillestrøm. Bergenserne er jo flasket opp slik at spør du dem om én ting som er bra med byen, så kommer det 100 ting de mener er bra og bedre enn Oslo. I Drammen slet man i mange år med selvtilliten, men etter oppussingen av elva og områdene der, samt en massiv fellesskapskampanje, fikk man snudd selvtilliten til drammenserne også, og utgangspunktet der var jo, for å si det pent, relativt trist. I Lillestrøm har man også fått til dette. Den litt sovende stasjonsbyen nord for Oslo, har blitt noe man kan være stolt av. Hvorfor skal vi ikke kunne få til dette også i Ski?

Mye av utfordringen, tror jeg kanskje også ligger i at vi er mange innflyttere her. Mange av oss har jobbene våre og mange år av livene våre i Oslo. Nabolagene våre i Nordre Follo er et sted vi bor, hvor barna våre går på fritidsaktiviteter og that's it. I tillegg til at vi handler på storsenteret. Men dette er det enkelt å gjøre noe med.

Jeg tror vi kanskje må endre holdning litt til byen vår. Slik var det i hvert fall med meg. De siste gangene jeg har vært ute og spist eller gjort andre aktiviteter, har jeg forsøkt å legge dette til Ski. Seinest for et par uker siden, var jeg ute og hygget meg på No. 4. Det var før helt utenkelig å droppe Oslo den ene, sjeldne gangen man skulle ut på vift for bare et halvt år siden, men helt ærlig – når man bare gidder å teste det ut, så finner man fort ut av man trives.

For en tid tilbake, skrev også vår sports-ekspert, Knut Stenseth om noe av holdningen til lokalidretten. Det er også et viktig poeng du kan lese om her når du er ferdig med dette:

Les også

Hvor er entusiasmen? Hvorfor heier ingen på Follo?

Kanskje du også vil oppdage det samme, om du prøver? Kvelden ute blir uansett bedre om man starter med et positivt utgangspunkt. Vi må gå ut på de lokale tilbudene og i byen vår med en holdning og tanke om at dette er en flott by, og flottere skal den bli. Ikke at det er en sovende by, slik det var på 2000-tallet.

Ski vil bli enda bedre i årene som kommer, vel å merke etter noe år med mer graving. Men det er vi vant til. Det vil poppe opp nye tilbud fremover også, og byen vil bli stadig mer levende med de nye tingene som kommer, og alle kreftene som er i sving der ute for å skape nye tilbud. Vi må bruke dem, og vi må framsnakke dem. Oppdag det du har rundt deg, og ta utfordringen fra Fossen og Rognlien Elgvin. Jeg tenker de i dag, med sitt innlegg, har sparket i gang det som kan bli en stolthetskampanje for Ski.

Denne vil vi som lokalavis gjerne være med på å bygge oppunder, men da trenger vi deg som bor i by og bygd også med på laget. Hva skal til? Delta i debatten, du også.

Anders Nordheim Dahl, konstituert ansvarlig redaktør i ØB.