Plastposer er naturligvis iøynefallende, og de brytes ned til mikroplast hvis de havner i naturen. Men langt mer mikroplast kommer fra biltrafikken. Hver bil sliter av gjennomsnittlig 1,9 kg bildekk pr. år. Dette tilsvarer ca. 110 bæreposer i plast.

Til dette kommer oljeholdige veipartikler som rives løs av dekkene, særlig piggdekkene. På oppdrag fra Miljødirektoratet har NIVAs forskere sett på mikroplast-partikler i blåskjell fra Akershuskaia. Her ble det funnet mulige bildekkpartikler. Partiklene kan medføre fysisk skade, men også skade ved at partiklene inneholder kjemikalier som kan påvirke dyra negativt. Og moderne bildekk har en sammensetning som er en godt bevoktet hemmelighet. Hvor skadelige er disse stoffene for blåskjellene og resten av livet i fjorden?

Det vet ingen. Men vi vet at blåskjellene i Oslofjorden påvirkes så negativt av forurensningene i fjorden at de mange steder er blitt helt borte.

Det hjelper ikke at bilene blir elektriske; det motsatte er tilfelle fordi elbiler er tyngre enn tilsvarende eksosbiler. Havforskningsinstituttet anslo i 2018 at oppunder 80 % av plastpartiklene i Oslofjorden kan stamme fra bildekk og veistøv. Det er i så fall nærmere fire ganger så mye som fra alle andre kilder til sammen. Plastposer, kunstgressbaner, tørketromler osv. er ille nok, men utslippene fra dem blir småtterier i forhold.

Dette skyldes naturligvis den enorme biltrafikken i og rundt Oslo – og ikke minst den høye farten, for slitasjen på bildekk og veier øker voldsomt med høyere fart. Og en stor del av motorveiene med høy fart og stor biltrafikk finnes i Oslo-området, eller iallfall i nedslagsfeltene til vassdragene som munner ut i Oslofjorden.

Vil vi berge Oslofjorden, må vi nok prioritere. Miljøfartsgrensene, som Oslo har innført på enkelte av de største veiene i vinterhalvåret, gjør at biltrafikken virvler opp opptil 40 % mindre svevestøv. I tillegg til kjørefarten er omfanget av biltrafikken den viktigste faktoren for mesteparten av mikroplast-utslippene i fjorden vår.