Da Norge stengte ned i mars 2020 ble det etter hvert ganske tydelig at alle unntakene fra de daglige rutinene, skulle bli den nye normalen. Gjennom det siste året er uforutsigbarhet blitt vår nye hverdag. Vi kan planlegge, ønske og håpe - men har alltid i bakhodet at alt av planer kan bli skrotet i aller siste liten.

Nå når vi nærmer oss nye datoer for nye tiltak trenger vi mer enn noen gang tydelige, fornuftige og forutsigbare rammer for livene våre. Ikke innskrenkinger – eller åpningner – basert på innfall og ønsker.

Kommuneoverlege Kerstin Johnsen Myhrvold har grunn til å være bekymret for en tiltakstretthet i samfunnet, som hun uttrykker i ØB. Alle er lei. Vi savner alt det som var normalt før. Og mange forstår ikke rasjonale bak alle tiltakene. For her sliter politikerne og ansvarlige myndigheter med å være tydelige og konsekvente.

Under den kraftige smitteoppblomstringen tidligere i vinter, der det ble påvist mutert virus i Nordre Follo som en av de første kommunene, var tiltakene tydelige, stramme og konsekvente på tvers av kommunegrensene.

Men når regjeringen ikke styrer de lokale tiltakene åpnes det for forvirrende og inkonsekvente tiltak i nabokommuner med likt smittetrykk.

I Oslo, som i lang tid har vært episenteret for smitte i Norge, og som har hatt noen av de strengeste tiltakene i landet, er det lov å ta seg en pils, så lenge du spiser noe til. Salget av løkringer og kjipe wienerpølser har skutt i været, og søppelkassene er fulle. I Nordre Follo får du ikke lov til å ta et glass vin til maten.

Fører alkohol til maten til mer smitte i Nordre Follo enn i Oslo?

Da kjøpesentrene var stengt tidligere i vinter, var treningssentrene åpne. Folkehelse ble vurdert som viktigere enn shopping. Nå er ikke folkehelse lenger så viktig, men å stå i kø på storsenteret gjør vi.

Er det mer smitte på treningssentrene enn på kjøpesenteret?

Foran åpningen av butikkene forrige uke, ville ledelsen i Nordre Follo ha med nabokommunene på å holde butikkene stengt. Da kommunene ikke ble enige, åpnet man i stedet over alt. Det ligger mange fornuftige argumenter bak å åpne butikkene, som å hindre at folk reiser over kommunegrensen for å handle. Men den korte veien fra et ønske om å stenge alt, til full handlefrihet, er forvirrende.

Samtidig er det stedet der hvor smitten er størst og sprer seg raskest, i full drift. Det er mange grunner til å holde skolene åpne, men å dempe smitten i samfunnet er ikke en av dem. I stedet sendes elever, lærere og foreldre i karantene i hopetall, når smitten sprer seg, og undervisningen blir alt annet enn stabil for elevene.

Det er nettopp stabilitet vi trenger nå, både barn og voksne. Og en hverdag med et snev av forutsigbarhet.