Gå til sidens hovedinnhold

«Det er vanskelig å se spor av føringene gitt i kommuneplanen når tilnærmet all eksisterende bebyggelse er foreslått jevnet med jorden»

Eiendomsutviklere bak planen ønsker å fremstå som samarbeidende velgjørere for kommunen, og mener at nesten alle boligeiere i området stiller seg bak utviklingen. Det gjør de ikke, skriver Truus Greuter Bøe.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Østlandets blad hadde den 14. juni en artikkel om Boligprosjektet på Skorhaugåsen syd der fire boligutviklere vil fortette området til en mer urban stil. De har sendt inn et «Planinitiativ» til kommunen, som de mener svarer direkte på behovene og ønskene kommunen har pekt på. Av teksten fremgår at de er glad for at kommunen spiller på lag med dem. Vi antar det innebærer at de er enig i kommunens prioriteringer av utbyggingsområder vedtatt i sak 84/21 den 16.06.2021, der området Skorhaugåsen vurderes realisert etter 2030.

Eiendomsutviklere bak planen ønsker å fremstå som samarbeidende velgjørere for kommunen, og mener at nesten alle boligeiere i området stiller seg bak utviklingen. De sier ingenting om hva de skulle ha tatt hensyn til og har forbausende dårlig ivaretagelse av føringer i gjeldende kommuneplan. Det vises videre til at det fra myndighetshold ønskes en fortetning, men skal en først vise til myndighetenes ønsker bør en inkludere flere faktorer enn transportmessige fordeler. Hva med f.eks. klimagass utslipp når samtlige boliger i området er foreslått revet og skal erstattes med nybygg? Eller hva med myndighetenes ønske om en god blanding av beboere i boligområdet?

Skissen som vises i oppslaget er ikke den samme som utbyggerne har anbefalt i løsningen som de har sendt til kommunen. I deres forslag er det vist en detaljregulert barnehage, vei, stier og lekeplass på områder utbyggerne ikke disponerer, og der eierne ikke ønsker å selge. Det er ikke ulovlig å søke om å få detaljregulere annen manns eiendom, men det er uakseptabel strategi at private utbyggere/eiendomsspekulanter planlegger offentlig tjenesteyting og samfunnsformål på eiendommer de ikke disponerer. Utbyggere som ønsker å fortette området, må sørge for å regulere barnehage og barnehagens uteareal, veier m.m. inn på de arealene hvor de har disposisjonsretten. Når de foreslår samfunnsformål (som gir en dårlig fortjeneste) på områder de ikke besitter, vil dette kunne føre til ekspropriasjon og på den måten skaffer utbyggerne seg retten til eiendommen. Jf.: Ved bygging av to boligblokker i Skorhaugåsen, ble det behov for å utvide veien. Der var det to mulige løsninger: En at utbygger måtte ta mer av sin eiendom for å bygge veien, alternativt en delavståelse/ ekspropriasjon fra naboeiendommen. Valget falt på ekspropriasjon.

Utbyggerne har heller ikke latt seg distrahere av at «ny bebyggelse må tilpasses eksisterende bebyggelse på en god måte samt, at gode analyser viser hvor fortetting kan skje slik at viktige identitets- og kulturhistoriske kvaliteter ivaretas». Det er vanskelig å se spor av føringene gitt i kommuneplanen når tilnærmet all eksisterende bebyggelse er foreslått jevnet med jorden. Dette vil utvilsomt være positivt for utbyggernes/utviklernes forretningsmessige egeninteresser.

Utbyggerne poengterer at de skal ivareta siktlinjer, natur og Skorhaugåsens fremtoning i bybildet. Hvordan siktlinje er tenkt ivaretatt ved den foreslåtte lukkede, høye blokkbebyggelse mot Sanderveien og andre deler av området, er ikke lett å forstå?

I notatet som gruppen av eiendomsutviklere har sendt kommunen, vises det til føringer gitt i Sentrumsplanen som de mener også bør kunne gjelde detaljregulering for Skorhaugåsen. I sitt forslag til utformingskriterier for området nevnes: «Studier har vist at vi kan få noe høyere utnyttelse samtidig som området får gode bokvaliteter dersom kommuneplanens føringer nyanseres noe». Det er interessant å registrere at utbyggerne/utviklerne markedsfører argumenter om at bokvalitetene blir gode om de får større friheter i Skorhaugåsen.

Kommunens innbyggere må i en utbyggingssak følge føringer i vedtatte planer og politiske vedtak. Dette bør også gjelde utbyggere/investorer. Vi forventer at en detaljreguleringsplan der en fastsetter hvordan, og til hvilke formål arealene utnyttes er i tråd med politiske vedtak og føringer, og ikke utelukkende styres av eiendomsutvikleres/investorers maksimering av fortjeneste.

Kommentarer til denne saken