Det er viljen fra politikerne jeg savner. De ser kun begrensninger og ikke muligheter

Waldemarhøyveien 1 er fokus.

Waldemarhøyveien 1 er fokus. Foto:

DEL

MeningerDet er mye jeg ikke kan og vet, som å vite prosessen med å flytte hus. Eiendommen i Waldemarhøyveien 1 er i ferd med å bli historie. Jeg luftet tanken med flytting av hovedhuset i et innlegg i ØB i 2016. Ski historielag har fått det til to ganger, så jeg burde spurt dem. I 1984 ble Ustvedthuset flyttet til Waldemarhøy, i 1994 kom stabburet.

OBOS har kjøpt Waldemarhøyveien 1 for 88,9 mill. kroner, inneholdende 3,3 mål. Det skal blokkbebygges med 70 leiligheter. Da ser jeg for meg at det blir starten på Ski’s Barcode. Det blir vanskelig å motstå slike priser, så utbyggere kommer vel til å stå i kø for å spise seg oppover til toppen av veien hvor Waldemarhøyveien 13 ligger, som inneholder Waldemarhøytunet. Jeg håper at det blir tatt hensyn til dette området, som er Ski sentrums største idyll.

Jeg er ikke imot at andre beriker seg og at utbyggere har noe å gjøre. Kommunen trenger sårt skattepenger til kommunekassa, men når det er slike summer som er involvert, så burde det vært en dråpe i havet å flytte det gamle huset i Waldemarhøyveien 1, i stedet for å jevne det med jorden. Huset har levd i «skammekroken» bak Næssbygget siden 1939. Har det ikke et navn, når er det bygget? Det har levd et anonymt liv, dessverre, derfor var det ikke verdt å ta vare på, ifølge politikerne. Vi mister derfor et autentisk, gammelt hus fra Ski’s tidligere epoke.

Hus er blitt flyttet på i alle år. Det koster penger å rive et hus også, men jeg regner med at det koster litt mer å flytte på det. Det gjorde de allikevel på Kolbotn da Tårnhuset fra 1912 ble flyttet i 2006. Det var det verdt. Huset ble til og med flyttet to ganger, da det kun var midlertidig plassert under byggeperioden til Kolbotn Torg. Med tårnet er huset på 3 etasjer, og det ble satt tilbake igjen året etter i samme stand. Rehabiliteringen var selvfølgelig ikke gratis, men det fremstår i dag som det flotteste huset på Kolbotn.

I Ski er det kort vei fra Waldemarhøyveien 1 til kommunal grunn på Waldemarhøy eller i Vestråtparken, der jeg mener rivningshuset kunne blitt til glede for mange. Jeg ser det for meg nederst i Vestråtparken, som en innramming av lekeområdet, knappe 50 meter fra der det har stått tidligere. Man behøvde ikke hatt like store ambisjoner som med Tårnhuset. Det fikk tross alt en pris i 2000 for god byggeskikk.

I Waldemarhøyveien 1 har det bodd mennesker frem til februar. Siden 2016 har eier visst at det skulle rives. Hvem maler et hus som har fått rivningsdommen? Det har stått på en solid grunnmur, og så lenge taket er tett, så er det håp. Det er flere enn meg som er interessert i gamle hus og levd liv. Som jeg har nevnt på Facebook-siden «Hva skjer i Ski?», så kunne det blitt et givende, men krevende samarbeidsprosjekt å utbedre rivningshuset. Vi kunne sikkert fått til en venneforening til husets fremme. Jeg er helt sikkert på at blant de kommende 60 000 innbyggerne i Nordre Follo finnes det mange ressurssterke personer. Jeg nevnte at Byggfag på videregående kunne involveres, det samme med lokale leverandører. Det kunne blitt satt opp en plakett på husveggen med «evig» takknemlighet til dem som hadde bidratt. Det er viljen fra politikerne jeg savner. De ser kun begrensninger og ikke muligheter, slik jeg oppfatter det. Jeg er overbevist om at flere av de gode bedriftene i Ski kunne sponset mye av prosjektet.

I Nordby og på Svartskog er det grendehus som driftes av flere foreninger. Husene er av eldre dato, men de får det til. Finnes det forresten en oversikt over alle foreningene i Ski og Oppegård fra A til Å? Dette kunne være av interesse for nye innbyggere også. Selv er jeg medlem av Ski slektshistorielag og Oppegård historielag. Førstnevnte holder til i et lite hjørne på biblioteket. Der har vi vært siden starten i 2000, men litt mer historisk sus over lokalene hadde ikke vært noe minus for forskningen vår. Siden i våres er vi blitt sponset med kaffe fra Raabiten Sushi til medlemsmøtene. En hyggelig gest som gjør at stemningen blir god. Jeg har trua på lokale krefter.

Det klages over at det er for lite liv i sentrum. Dette var mitt forslag til et morsommere og mer innholdsrikt liv for flere av innbyggerne våre, gjerne på tvers av generasjoner, men det ble stanset med et pennestrøk. Vi har hørt om alle de enstemmige vedtakene i Ski. Jeg håper på et mer sammensatt kommunestyre i Nordre Follo, der temperaturen går høyt og de folkevalgte brenner for sakene sine. Det er en uriaspost å være politiker og de må tåle mye ufortjent pepper. Likevel stiller folk til valg for å gjøre en forskjell. Jeg skulle gjerne bidratt selv, men har funnet ut at jeg fungerer bedre med penn i hånden enn med ropert. Nordre Follo skal bli en såkallt Kommune 3.0, som betyr at innbyggerne involveres mer aktivt som en ressurs. «Vi bestemmer sammen; Hva skal vi få til i fellesskap i dag?» Det blir sikkert noen startproblemer. Å gå fra å være en Kommune 1.0, der kommunen bestemmer ovenfra og ned, kan jo by på utfordringer.

M. Ramberg, Ski


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags