Mange i samfunnet gjør nå en stor innsats for en frisk Oslofjord. En fjord som folk skal ha god tilgang til, med gode friluftsmuligheter, både i dag og i kommende tider. Vi må jobbe med krevende og forskjellige utfordringer over lang tid, og vi må fortsette å styrke den samlede samfunnsinnsatsen. Gjennom året har vi sett hvordan konstruktive samarbeid gir resultater, og løfter her frem noen eksempler.

Allmennhetens tilgang til fjorden skal bedres og sikres for fremtiden. I høst har Viken fylkeskommune på forespørsel fra Miljødirektoratet etablert et nettverk av 26 kystkommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere, Oslofjordens Friluftsråd og Miljødirektoratet. Gjennom dette kystsonenettverket kan kommunene dele erfaringer og samarbeide tettere for å sikre folks tilgang til fjorden. Kommunene tilbys også juridisk bistand i saksbehandling og ulovlighetsoppfølging for strandsonen.

Vannet vårt skal ha god tilstand. Det gjelder både kystvann, bekker, elver, innsjøer og grunnvann. Nedbørsfeltet som drenerer til Oslofjorden, strekker seg langt innover på Østlandet. Derfor er det viktig med tiltak både langs fjorden og innover i landet. Arbeid gjennom flere år for bedre vannmiljø har gitt resultater. Mye gjenstår, og kontinuitet i arbeidet er viktig for at det skal ha effekt. I høst ble oppdaterte vannforvaltningplaner godkjent for 2022-2027, med mål om god økologisk og kjemisk tilstand i vannmiljø. Viken fylkeskommune har som vannregionmyndighet samordnet bidrag fra lokale vannområder og sektormyndigheter på hele Østlandet til de oppdaterte planene, og vil være en pådriver for at foreslåtte tiltak gjennomføres. Fylkeskommunen har også dialog om og gir innspill til kommunale planer, for å forhindre at lokale planer kommer i konflikt med vannmiljømålene.

Samferdsel er en av flere påvirkninger på vannmiljø, og fylkeskommunen eier fylkesveier. Påvirkninger på vannmiljø som følge av veier er for eksempel mikroplast fra dekkslitasje, forurenset vann etter tunnelvasking, vandringshindre for fisk, arealendringer, og avrenning fra deponier. Innen samferdsel skal vi ta ansvar som veieier og følge opp planlagte tiltak for å bidra til bedre tilstand i vann. Vi vil også her vurdere behov for ytterligere innsats.

Tilførsler av næringsstoffer fra avløp og landbruk utgjør de største utfordringene for vannkvaliteten i Oslofjorden. Kommunene og staten må samarbeide godt om virkemidlene og tiltakene som reduserer tilførslene både innlands og langs fjorden. Fylkeskommunen deltar i dialog om utfordringene på avløpsområdet, mens her har vi ikke direkte myndighet eller eget fagmiljø. Innen landbruket bidrar fylkeskommunen gjennom støtteordninger for næringsutvikling. Nye løsninger i landbruket kan gi mindre avrenning av næringsstoffer til vann, samtidig som at næringa holdes på jordet for å gi god jordhelse til avlingene.

Næringsutvikling kan også bidra til at nye forretningsmodeller blir en del av løsningen for problemet til Oslofjorden. I samarbeid med våre naboland Sverige og Danmark, stimulerer vi til at bedrifter bruker marine ressurser bedre, og også utvikler løsninger som kan bidra til å rense fjorden. Viken fylkeskommune støtter her utprøvende prosjekter for hvordan stillehavsøsters, sjøpung og tunikater kan brukes som ressurser, etter først å ha levd i fjorden med å spise av næringsstoffer. Kanskje dette kan bli et bidrag til å redusere konsentrasjonen av næringsstoffer i fjorden, samtidig som det skaper nye arbeidsplasser og råvarer.

Samfunnet må ha en bred mobilisering for Oslofjorden, og derfor har vi hatt en tilskuddsordning for fjorden som mange ulike aktører kan søke på. HerHer er det gitt støtte til prosjekter for opprydding av marint søppel, fjerning av stillehavsøsters og restaurering av ålegrasenger. Dette har gitt konkrete resultater gjennom samarbeid på tvers av fylkeskommuner, kommuner, bedrifter og frivilligheten, blant annet i Moss hvor de fjernet rundt 100 000 stillehavsøsters langs fjorden. Slike dugnader gir også meningsfull fritidsaktivitet hvor en møter andre engasjerte folk for fjorden.

Det er gjennom vannforvaltningsplanene vedtatt at kystvannsforekomster i Oslofjorden skal oppnå god miljøtilstand innen 2027. En del kystvann har fått utsatt frist til 2033. Innen senest 10 år skal altså Oslofjorden være frisk. Disse målene må vi jobbe godt med samlet i samfunnet for å nå. Hvilke konkrete delmål må vi ha for en samlet innsats mot et slikt mål? Dette ønsker vi å bidra til en enighet om.

Forskningsmiljøene hjelper oss med å utvikle natur- og friluftslivsregnskap for Oslofjorden. I dette kan det også lages et økologisk mål og budsjett for reduksjon av næringsstoffer til fjorden. Budsjett for næringsstoffer til kystvann brukes for eksempel i USA og Danmark. Tilsvarende som i klimaarbeid, kan et slikt budsjett fortelle hva fjorden må avlastes med for å bli frisk. I USA brukes også et indikatorsett for tilstanden i Chesapeake Bay, en bukt på østkysten. Denne type verktøy vil vi undersøke om kan utvikles, og hjelpe oss alle til å sette delmål for Oslofjorden.

Fisken og livet under havoverflaten skal komme tilbake. Vi vil ikke ha en død fjord å ferdes på. Da trenger vi også å verne områder, så livet får utvikle seg. Vi ser resultater fra samarbeidet som resulterte i de nye hummerreservatene i Oslofjorden. Hummerne trives og formerer seg, og beskyttelsen bidrar til større hummer og mer fiske utenfor reservatene. I Lyme Bay i Storbritannia ble fiskeredskaper faset ut som skadet sjøbunnen og livet der. Avtaler ble gjort med fiskere. Livet i sjøen kom tilbake. Det var kanskje tungt å komme i gang, men det som ventet var bedre for alle.

Det å restaurere natur gir en bedre fremtid, og gir muligheter for meningsfulle fellesskap på veien. Du trengs. Sammen skal vi klare å gjøre Oslofjorden frisk.

Siv Henriette Jacobsen (Ap) og Annette Lindahl Raakil (Sp), fylkesrådsleder og fylkesråd for plan, klima og miljø i Viken fylkeskommune