Onsdag ble forslaget til statsbudsjettet for 2021 lagt fram i Stortinget. Nettavisen har snakket med forbrukerøkonomene Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank og Silje Sandmæl i DNB samt privatøkonomi-ekspert Hallgeir Kvadsheim og Forbrukerrådets finansekspert Jorge Jensen om hvordan forslagene vil påvirke din økonomi.

- Dette er et koronatilpasset budsjett, som er mer eller mindre som forventet. Det er ikke de store endringene for folk flest, men et bra budsjett for småbarnsfamiliene, som får økt barnetrygd for barn under sju år, sier Sandmæl.

- I utgangspunktet er det et positivt statsbudsjett. Det viktigste er at regjeringen ønsker å styrke arbeidsplassene, og få en større stabilitet med tanke på jobbene våre, sier Tvetenstrand.

- Gull for de rikeste

Særlig to grupper kommer godt ut av årets budsjett, mener Hallgeir Kvadsheim, kjent fra Luksusfellen og nettstedet pengeverkstedet.no:

- Årets vinnere er nok de aller rikeste, de med aksjeformuer, som har fått økt økt formuesrabatt. Men også småbarnsfamilier med lavere inntekter kommer godt ut. Det skyldes kombinasjonen av økt barnetrygd og ordninger som gir billigere SFO og AKS. Spesielt for dem med flere barn under seks år er dette et godt budsjett.

- Og fritidskort er også en sosial ordning som kan komme mange til gode, og det er hyggelig for studenter og skoleelever med en 5000 kroner høyere grense på frikortet, sier Kvadsheim.

Noen som får en liten smell er elbil-eierne, som for første gang må betale årsavgift, og Kvadsheim mener budsjettet strammer inn på feil måte når det gjelder BSU (boligsparing for ungdom):

- Mange får en dårligere ordning siden det ikke er skattefradrag etter første bolig. Den årlige kvota øker, men bare med to tusen kroner (til 27.000 kroner, red.anm), så det hjelper ikke så mye. Når de strammer inn på skattefradraget, kunne de samtidig ha økt kvota med en god del, for eksempel til 35.000 kroner.

- Det er ellers et budsjett med en liten skatteskjerpelse, siden de fleste fradrag er uberørt bortsett fra fradraget for de som har formue i aksjer, sier Kvadsheim.

Billigere SFO og fritidsaktiviteter

Småbarnsfamilier kan glede seg over det nye statsbudsjettet. Barnetrygden øker, og man vil nå få 1654 kroner i måneden. Dette vil være svært positivt for mange. Har du barn over seks år, vil man i en lavtlønnet familie kunne få støtte til SFO.

- Det blir billigere SFO til og med fjerde trinn. SFO koster 3100 kroner i måneden, men regjeringen foreslår nå en behovsprøvd ordning slik at man kan få lavere kostnader til dette, sier Tvetenstrand.

Det er satt av 157,7 millioner kroner for dette prosjektet. Tvetenstrand trekker også fram at det allerede er et prøveprosjekt med gratis SFO på gang i flere kommuner.

Familier med dårlig råd kan samtidig glede seg over at de vil kunne få støtte slik at barna kan være med på fritidsaktiviteter. Det er satt av 120 millioner ekstra kroner til dette neste år, og totalt vil regjeringen bruke 180 millioner kroner.

- Det gjør at flere barn i lavtlønnede familier kan bli med på teater, fotball, håndball og ski, for å nevne noe. Det gir større inkludering i samfunnet, noe som er veldig positivt, sier hun.

Slik påvirkes du

Det er også andre positive ting med statsbudsjettet.

Frikortgrensen økes fra 55.000 kroner til 60.000 kroner, noe som vil være positivt spesielt for studenter.

Lettbrus blir billigere enn brus med sukker, noe Nettavisen omtalte tirsdag. I dag må produsentene betale 3,51 kroner i sukkeravgift per liter brus. Regjeringen foreslår å redusere avgiften med 30 prosent - til 2,54 kroner - for sukkerfri brus fra 1. juli neste år.

Andre foreslåtte endringer i statsbudsjettet er imidlertid ikke positive for alle. Det er foreslått å endre helsefrikortordningen, og slå sammen de to forskjellige frikorttypene.

- Mange blir rammet av denne frikortgrensen. De som vanligvis har kun ett av kortene, får høyere egenandel før de får frikortet, sier Tvetenstrand.

De som bruker både lege og fysioterapeut, for eksempel, tjener derimot på dette.

- Frikortgrensen er foreslått å heves til 3183 kroner om de slås sammen, så da blir det en lavere egenandel for de som opptjener nok til å få begge frikortene i dag, sier hun.

Denne kategorien er vinnere

Hun mener det er positivt at det er satt av fire milliarder kroner til kompetanseheving for unge voksne, slik at de kommer seg inn i arbeidslivet.

- Pengene skal brukes til å gjøre dem mer attraktive for et fremtidig arbeidsmarked. Dette gjelder spesielt dem som ikke har mer utdannelse enn videregående eller har droppet ut av skolen, sier hun.

Samtidig er det satt av 850 millioner kroner for å få permitterte inn i arbeidslivet igjen.

- Her skal det også satses på kompetanseheving. Nå kan man ta 100 prosent utdanning samtidig som man får dagpenger, sier hun.

Les også: Så mye dyrere blir biler i 2021 - elbiler får ny avgift

Noen er imidlertid vinnere allerede - uavhengig av forslagene i statsbudsjettet. Spesielt de én kategori vil komme godt ut.

- Har du allerede beholdt jobben og boligen din, er du allerede en vinner, kommenterer Tvetenstrand.

- Det som i disse tider betyr mest for økonomien til folk er at de har en jobb å gå til og at boliglånsrenten har gått ned. For dem som har vært i en økonomisk krevende situasjon, så har avdragsutsettelse på boliglånet bidratt til å lette på de månedlige utgiften, sier Sandmæl.

Mindre skatt om du har aksjeformue

Et annet forslag i statsbudsjettet er lavere formueskatt for de rike. Har du en bolig verdt over 15 millioner kroner, får du en økt formueskatt. Det samme gjelder de som er flinke til å spare i aksjer og aksjefond.

- De med positiv formue vil få redusert formuesskatten. Vi vet at 80 prosent av private aksjeverdier på Oslo Børs eies av menn, så det er ingen tvil om at menn er vinnere av årets Statsbudsjett. Vi vet også at menn har 134 milliarder mer i netto formue, sammenlignet med kvinner, sier Sandmæl.

Samtidig er det et forslag om at den skattemessige ligningsverdien din på formuen din blir redusert fra 65 prosent til 55 prosent. Om du har én million kroner i aksjefond eller aksjer, vil verdien verdsettes med en ligningsverdi på 550.000 kroner i stedet for 650.000 kroner i dag.

Fakta om hovedtall i forslag til statsbudsjett for 202

2020-tallene i parentes.

  • Foreslått oljepengebruk i 2021 (strukturelt oljekorrigert underskudd): 313,4 milliarder kroner (404,3). 90,9 milliarder kroner mindre enn i år.
  • Uttak i prosent fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 3 prosent (3,9)
  • Budsjettets virkning på norsk økonomi (budsjettimpulsen): -2,9 prosent. Koronajustert budsjettimpuls 1,0 prosent (4,5):
  • Statens samlede utgifter (uten petroleumsvirksomheten): 1.491,0 milliarder kroner (1.414,6).
  • Statens samlede inntekter (uten petroleumsvirksomheten): 1.119,8 milliarder kroner (1.173,5)
  • Vekst i offentlige utgifter (reell underliggende vekst – korrigert for prisvekst og enkelte andre forhold): Anslås å falle med 4,6 prosent i 2021 (10,1).
  • Vekst i offentlige utgifter (nominell vekst – summen av prisvekst og reelle økninger): Anslås å falle med 2,3 prosent i 2021.
  • Oljefondets (Statens pensjonsfond utland) forventede verdi ved utgangen av 2021: 10.542 milliarder kroner, en økning på 242 milliarder kroner fra utgangen av 2020.
  • Regjeringens forslag inneholder nye skatte- og avgiftslettelser som gir en helårseffekt på om lag 2 ,6 milliarder kroner (påløpt). Virkningen på statsbudsjettet til neste år er 1,8 milliarder kroner (bokført).
  • Overføringer til kommunene: Regjeringen foreslår å øke de frie inntektene med 2 milliarder kroner neste år til 411,8 milliarder kroner, hvorav 1,1 milliarder kroner går til dekning av kostnader knyttet til befolkningsutviklingen. Rammeskuddet utgjør 178,8 milliarder kroner av de frie inntektene. Kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 580,7 milliarder kroner neste år.