Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dag slår ansatte i hjemmetjenesten alarm i lokalavisen sin og det er sterkt å lese det som formidles. Folk hevder de gråter på jobb, man hevder man opplever frustrasjon. Man beskriver at man føler seg utslitt. Det er en turnus som oppleves uholdbar, og når de vi snakker med forteller om stress-symptomene de opplever i forbindelse med den nylige omorganiseringen, så er det oppsiktsvekkende.
Ord som «utslitt», «lei», «trasig», «vondt i magen», «gruer meg», går igjen, ifølge de vi har snakket med.
Du kan lese mer om saken her:
Ansatte i hjemmetjenesten slår alarm: – Folk gråter på jobb, mange er sykmeldte og flere slutter
Dette er selvfølgelig de kommunalt ansattes pespektiv, men det må tas på alvor. De eier sin historie og sin egen oppfattelse av det hele. Prosessen rundt endringene som er satt, føler jeg ikke at det er naturlig å gå inn på. Ingen i lokalavisen, eller andre for den saks skyld, har vært fluer på veggen i denne prosessen.
Det som dog er mest oppsiktsvekkende, er det de forteller til oss om frykten for represalier for å varsle eller stå frem med navn og bilde i lokalavisa. Her er det en alvorlig mismatch mellom ledelse og de ansatte. De snakker jo to forskjellige språk.
Mens de ansatte ØB har snakket med forteller at de i utgangspunktet har lyst til å stå åpent frem, men tør ikke i frykt for å bli svartelista, står kommunens representant på den andre siden og forteller at de ikke kjenner seg igjen i alt som blir fremsatt i artikkelen, og fremholder at åpenhet og ytringsfrihet er viktig for Nordre Follo kommune.
«Vi opplever samarbeidsklimaet som åpent og godt», skriver kommunens områdeleder. De ansatte forteller at de opplever at de ikke har ledelsen i ryggen, og forteller blant annet at «vi var ikke involvert i omleggingen».
Uavhengig hvem det er som fremstiller rett eller feil oppfattelse av situasjonen - her er det to forskjellige virkeligheter som beskrives. Hvem er det da som kommer med den rette versjonen? Og hva er det som faktisk er den rette virkeligheten? Her kan man bare spekulere..
– Her og nå er jeg helt låst. Da hjelper det lite at kommunedirektøren ser eldreomsorgen i et 20-årsperspektiv og henviser til frivilligheten
Her må nok noen snakke sammen, og det er et lederansvar å gå foran i den prosessen. Dette er ikke en byrde som de ansatte skal bære, enkelt og greit, og en så stor arbeidsgiver som Nordre Follo kommune, som er finansiert av skattepenger, har en fordømt plikt til å sørge for at de ansatte i en så viktig funksjon som dette, opplever trygge rammer rundt seg, slik at de kan ta vare på brukerne de skal jobbe med og for, altså deg og meg.
Det å jobbe i turnus, er ikke noe uvanlig. En turnus skal både ivareta de ansatte, men samtidig også ivareta bedriften eller tjenestene den utfører. Her er det alltid et hårfint balansepunkt, både i privat og kommunal sektor. Belastningen av turnus oppfattes også forskjellig fra person til person. Noen er kanskje ikke bygget for å gå i turnus, mens andre elsker det. Å jobbe i hjemmetjenesten, er ikke en jobb hvor man kan komme klokka 08.00 og gå klokka 16.00. Det vet de som jobber med dette. Det trengs varme hender og hjelp til alle døgnets tider. Det er et krevende yrke å stå i, og de som klarer dette og brenner for det, skal ha all ære. Samfunnet er avhengig av dem, men for at de skal klare å utføre jobben sin, må det ligge trygge rammer rundt dette.
Cecilie reagerer på historiene: – Er flertallet i kommunestyret komfortabel med å lese i ØB hvordan det er i eldreomsorgen?
Dagens reportasje går inn i ØBs serie, som etter hvert begynner å bli ganske stor, om forholdene rundt omsorgstjenestene i Nordre Follo. Vi har skrevet om perspektivet fra brukerne. Vi har skrevet både de triste historiene og glad-historiene, og også vært med folk ute på jobb i de forskjellige tjenestene. Nå har vi altså også fått en historie med perspektiv på dem som har dette som sin jobb. Flere historier vil nok komme i tiden som kommer.
Selvfølgelig må man også ta i betraktning at det er tøffe, økonomiske tider, samtidig som behovet for slike tjenester øker og øker. Så skal jo budsjettene skal gå opp, men til hvilken pris? Får vi et frafall og en vanskelig rekrutteringsprosess rundt ansatte i denne sektoren, står vi overfor et alvorlig problem. Er det ingen varme hender som kan ta seg av oss, er vi rimelig ute å kjøre.
Her må Nordre Follo kommune på banen og rydde opp, klarere og ikke minst betrygge. Både overfor de ansatte, og oss som skal bruke disse tjenesten i dag og i tiden som kommer. Å starte med å lytte, er alltid et godt utgangspunkt.
