Distriktsnæringsutvalgets konklusjon: Styrk lokalsamfunnene!

NOU-en fra det regjeringsoppnevnte distriktsnæringsutvalget ble overlevert regjeringen 28.10.2020. Utvalgets tilrådinger gir grunnlag for ny politikk for Norge utenfor storbyene!

NOU-en fra det regjeringsoppnevnte distriktsnæringsutvalget ble overlevert regjeringen 28.10.2020. Utvalgets tilrådinger gir grunnlag for ny politikk for Norge utenfor storbyene! Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I den ferske NOU 2020:12 «Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn»fra det regjeringsoppnevnte distriktsnæringsutvalget konkluderes med at største utfordringen for distrikts-Norge er negativ folketallsutvikling. Utvalget har foreslått tiltak som gir nye grunnleggende perspektiver på samfunns- og næringsutvikling i distriktene og grunnlag for ny distriktspolitikk. Ikke alle avisskribenter ser ut for å ville ta dette inn over seg. Slik gjør de distriktene – og hele landet – en bjørnetjeneste!

Rapporten fastslår at sentralisering ikke er politisk bestemt men en megatrend som krever aktiv politikk å motvirke. Fraflytting og mangel på arbeidskraft med relevant kompetanse er største utfordring for samfunnsutviklingen i distriktene. SSB’s framskrivinger viser at trenden er selvforsterkende. Ungdommen flytter og bor der de selv vil. De ønsker seg urbane kvaliteter kombinert med nærhet til natur og rimeligere kostnadsnivå – noe kommunene bidra til å legge til rette for. 283 av Norges 356 kommuner defineres som distriktskommuner. Disse utgjør 90% av Norges fastlandsareal, har 30% av befolkningen og folketallet er sterkt fallende mens gjennomsnittlig alder i befolkningen er raskt stigende. 283 distriktskommuner kan ikke hver for seg legge til rette for de kvaliteter ungdommen etterspør. Det trengs en kraftsamling med en klar plan for utvikling av regionale sentre som får ungdommen til aktivt å fravelge storbyene.

Utvalget konkluderer med at kommunene må få beholde mer av de verdiene som skapes på lokale naturressurser og at dette ikke skal inngå nevneverdig i inntektsutjevningssystemet. Det vil gi sterkere insentiver for å legge til rette for næringsvirksomhet og gi bedre utnyttelse av landets rike naturressurser. Bærekraft handler om mer selvgående lokalsamfunn med en balansert befolkningssammensetning som forvalter menneskelige ressurser og naturressurser for utvikling og verdiskaping nå og i framtiden. Dette er grunnlaget for bosettingsmønsteret. Distriktskommuner og bykommuner i distriktsfylkene har en viktigere rolle som samfunnsutvikler enn storbykommuner. Inntekter fra lokal naturressursbasert verdiskaping må brukes til utvikling av bostedsattraktivitet - infrastruktur og tjenesteproduksjon. Uten arbeidskraft med relevant kompetanse i distriktet vil heller ikke næringslivet satse der!

I rapporten er kommunal versus statlig planmyndighet problematisert. Min tilnærming i utvalgsarbeidet har vært mindre stat og mer lokal forvaltning av naturressurser, mer direkteinntekter til kommunene og mer ansvar og rettigheter til kommunene for å kunne drive bærekraftig og utvikle de kvaliteter som trengs for å bidra til gode rammer for næringsutvikling. Hvis alle skatter dras inn til staten og Stortinget får fordele disse etter forgodtbefinnende, blir kommunene rene statsfilialer og det blir lite incentiver igjen for å ta lokale naturressurser i bruk. Det blir det verken nærings- eller samfunnsutvikling av.

Sterkere kommuner med lokaldemokratisk styrte prosesser for utvikling av bostedsattraktivitet krever endring av kommunestruktur. Målrettede virkemidler bør være overføring av oppgaver og myndighet og sterkere økonomisk autonomi. Kommende distriktspolitiske diskusjoner bør ha et sunnere grunnperspektiv enn fokus på å bevare støtteordninger, nemlig hvordan kommunene så langt det er mulig kan leve av egen innsats og egne innsatsfaktorer. Det er dette som er motsatsen til en stor og sentraliserende stat!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken